Kjente teknologiske produkter: Spinning Jenny

Det kjente teknologiske produktet Spinning-Jenny var en spinnemaskin, fra England på slutten av 1700-tallet. Spinning-Jenny sies å være starten på industrialiseringen, og ble utviklet for å dekke behovet for å effektivisere spinning ved å bruke maskiner i stedet for manuelle metoder.

Hargreave improved spinning jenny

Popular Science Monthly Volume 39

Denne maskinen kunne erstatte 20 – 30 spinnere. Dette førte til at mange mistet jobben sin, som igjen førte til store demonstrasjoner og opptøyer blant arbeidere. Innføring av maskiner for spinning og veving fikk store konsekvenser for utvikling av annen mekanisk industri, transport, bosetning, befolkningstetthet, sosiale strukturer, økonomisk utvikling etc.

Kunnskapen som vi i dag har om Spinning-Jenny omhandler ikke bare funksjonen som produktet fylte, men hvordan produktet fungerte i samspillet med andre produkter og samfunnet. Teknologi kan sees som en forhandlingsprosess mellom natur og kultur. Naturen setter grenser for hva som er teknisk mulig, mens kulturen setter grenser for hva som er kulturelt mulig (Andersen og Sørensen, 1992). Å kjenne til historien til eller «stamtavla» til ulike produkter er en sentral del av kunnskapen om produktet.

En sentral del av teknologi og designkompetansen er også å kjenne konsekvensene av den teknologiske utvikling. Det vil hele tiden være en avveining mellom hva som er praktisk mulig og hva som er samfunnsmessig ønskelig. I tillegg blir stadig nye etiske diskusjoner og problemsstillinger aktuelle. Dette omfatter f.eks miljø-ødeleggelser og forurensing. Vi har nå i dag blitt mer klar over skadelige konsekvenser av noen typer produksjoner, f.eks tekstil, og hvilke konsekvenser vår stadig økende produksjon har for energibruk, global oppvarming og klimaendringer.

Bildet er hentet fra Popular Science Montly Vol 39
Andersen, H.W. & Sørensen, K.H. (1992): Frankensteins Dilemma: en bok om teknologi, miljø og verdier. Oslo: Ad Notam Gyldendal.

Advertisements

Designpriser delt ut i går

Siren Elise Wilhelmsen ble 6. september kåret til årets unge designer på Norsk Forms prisutdeling, blant annet på grunn av strikkeklokken hun har utviklet. Klokken bruker ett år på å strikke ett skjerf.

  • » Jeg jobber veldig konsepsjonelt, mer som en forsker detektiv, uten å vite hvor jeg kommer til å ende opp.Jeg laget ikke denne klokken for at folk skulle rekke bussen, men for å reflektere noe over tiden, ta tiden tilbake til naturen» sier hun.

Les mer om henne og utdelingen i Aftenposten. Hun vant Time to Design – new talent award i 2010 for denne klokken. Les om dette i vårt tidligere innlegg. Vi har i et annet innlegg omtalt Salt og pepperbøssene «TVI TVI» som Wilhelmsen har laget.

Andre prismottakere var Grete Smedal ( for fargesettingen av Longyearbyen) og Peter Opsvik (Jacob-prisen). Mer om Norsk Forms priser finner du her. (LKD)

Internasjonal pris til samarbeid om teknologi og design i skolen

Et samarbeid som Nasjonalt senter for kunst og kultur har deltatt i de siste årene har vunnet pris i den europeiske konkurransen om beste bidrag til «Partnerships that Inspire Young People in Science, Technology, Engineering and Maths (STEM) in Europe». Neste runde blir The Global Award i konkurranse med Afrika, Australia og Amerika, som finner sted under konferansen til International Partnership Network, IPN, i Durban 25. – 28. september.

Prisen har gått til TEKin (Teknologi-inspiratørene) som er et nettverk som ble opprettet våren 2009. Medlemmene i nettverket er tre nasjonale sentre for opplæringa og åtte arbeidslivsorganisasjoner. Disse er:

  • NHO Næringslivets hovedorganisasjon
  • NT Norsk Teknologi
  • BNL Byggenæringens Landsforening
  • NITO Norges ingeniørorganisasjon
  • Tekna
  • NTNU Skolelaben
  • SV Statens Vegvesen
  • JBV Jernbaneverket
  • OLF Oljeindustriens landforening
  • Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen
  • Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen
  • Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen

Samarbeidet er en del av de aktivitetene som Kunst- og kultursenteret har deltatt i/satt i gang. Andre aktiviteter kunst og kultursenteret har satt i gang i forhold til teknologi og design er:

(LKD)

Den usynlige sykkelhjelm – svenske Hövding

De to svenske industridesignerne, Anna Haupt og Terese Alstin, har jobbet med et konsept på en ny sykkelhjelm. En usynlig sykkelhjelm. Det har tatt sju år med forskning på sykkelmønster og de har samlet inn rundt 60 millioner svenske kroner på utarbeidelsen av produktet. De har fått spørsmål som «hvordan man som jente kan komme på noe så teknisk» og andre kjønnsfordommer.

Sykkelhjelmer har holdt seg ganske like i utforming gjennom tidene, den største forskjellen er ulike design på hjelmen. Men hjelmen er fortsatt en hjelm.

Hövding sykkel»hjelm» er noe helt annet enn hva du har sett tidligere. Det er ikke en hjelm i seg selv, det er en hals som registrerer endringer i sykkelmønsteret og blåser opp en airbaghette rundt ditt hode hvis du krasjer. Ganske så genialt. Fin er den også. Kommer i to design og to størrelser.

Se video om hjelmen her:

The Invisible Bicycle Helmet | Fredrik Gertten av Focus Forward Films

Vi vil ha!  ❤

[KSS]

20-30 ulike skruer og en meget lang bruksanvisning

De fleste kjenner seg kanskje igjen i det å skulle sette sammen et IKEA-møbel. 10-15 ulike deler, 20-30 ulike skruer og en meget lang bruksanvisning. I begynnelsen kan det være veldig forvirrende; bruksanvisningen er uten en eneste tekst, man følger kun bilder, noe som igjen krever veldig GODT beskrivende illustrasjoner. Etter å ha satt sammen flere IKEA-møbler  begynner man å komme litt inn i det. Og det fungerer forbausende bra. Det er faktisk litt moro. Som å sette sammen et puslespill.

Hvem er det som finner ut av hvordan delene skal settes sammen, det må nesten være ingeniører? Det er ganske så avansert og velfungerende. Kanskje jeg bare har vært heldig og ikke opplevd noen manglende deler eller dårlig forklarte tegninger. Skjønt noen av tegningene krever en viss forståelse for logikk..

Etter å ha satt sammen møbler fra andre leverandører, synes jeg det er fortjent å si at IKEA absolutt skårer høyest på beskrivende illustrasjoner og gode sammenkoblinger. Til å være flatpakkede produkter du setter sammen selv hjemme. Hva synes du?

Skjermbilde av IKEA bruksanvisning

Skjermdump av IKEA bruksanvisning. Kilde: http://www.ikea.com

[KSS]

Kommuniserende kumlokk

Bedriften Ulefos har utviklet en ny generasjon av kumlokk som ikke bare fungerer som et lokk, men også kan gi beskjed om flomfare, uønskede overløp av vann og når lokket blir åpnet av uvedkommende. Dette nye kumlokket presentres her.

Kumlokkene har både sensorer og muligheter for å kommunisere via GSM. Elektronikken i lokkene kommuniserer trådløst og kan gi direkte beskjed til politi og brannvesen om ønskelig. Sensorerene i lokket registrerer og kan varsle om noe er galt. For mer informasjon se innlegg om kumlokk og samling av bilder av kumlokk på Flickr

Dette er et eksempel som kan benyttes også i diskusjon rundt kompetansemålet i Teknologi og design etter 10.trinn, hvor elevene skal diskutere «elektroniske kommunikasjonssystemer på systemnivå» (LK06). En trenger slik ikke bare se opp mot fjelltopper, himmel og tak for å se på master, satelitter og basestasjoner. En kan også se ned på system en omgir seg med andre steder også.

Handlingskunnskap – teknologi og design ferdighet

I arbeid med teknologi og design er det flere sentrale spørsmål som melder seg. Et spørsmål er hvorfor en skal arbeide med dette flerfaglige emnet? Et annet spørsmået er hva er teknologi- og design kompetanse egentlig?

International technology and engineering educatiors assosiation (ITEA) beskriver teknologi- og designkompetanse med ”technological literacy”.

Technological literacy means the act of making or crafting, but more generally it refers to the diverse collection of processes and knowledge that people use to extend human abilities and to satisfy human needs and wants (ITEA, 2007).

”Technological literacy” er en form for handlingskunnskap som i følge ITEA forklares med det å kunne handle, lage og produsere noe. Videre står det at handlingskunnskapen skal brukes på det som er hensikten med all teknologisk virksomhet, nemlig det å utvide menneskenes muligheter til å tilfredsstille menneskelige behov og ønsker.Utgangspunktet for en teknologisk virksomhet vil ofte være;

  • et aktuelt og praktisk problem som skal løses. Det kan være praktisk utvikling av verktøy og utstyr, eller bygg og konstruksjoner.

Men teknologisk virksomhet kan også være:

  • et uttrykk for kreativitet og skapertrang eller å utforske hva som er teknisk mulig. I etterkant kan det også vise seg at dette kan dekke et eksisterende behov, eventuelt skape nye behov eller gi mulighet for å tjene penger.

Teknologiske nyvinninger kan med andre ord ha ulike utgangspunkt. Det kan være et spennede arbeid å undersøke hva som var utgangspunktet for ulike teknologiske oppfinnelser. Var det ren og skjær skapertrang eller var det et ledd i en lengre utviklingsprosess? (LKD)