Et mangfold av snurrebasser

Dreidel. CC: Peter Haakonsen

Beate Børresen, førstelektor ved HiOA, har samlet på snurrebasser i nærmere 15 år. Hun har skrevet boka Høytider og høytidsfeiring (1997), der man blant annet kan lese om den jødiske dreidelen (sevivon på hebraisk). For omtrent 2300 år siden dominerte den hellenistiske kulturen i Perserriket. Praktisering av jødisk religion var forbudt. Dreidelen kunne fungere som en måte å studere Torahen på, kamuflert som lek.

Børresen har undervist barn i snurrebassens prinsipper, og latt dem undre seg over hvorfor de snurrer, hvorfor noen ikke snurrer, og hvor det blir av fargene når man snurrer på mønstrete snurrebasser. Det oppstår en optisk fargeblanding som endrer seg gradvis med dreiemomentet. Snurrebasser kan vekke en trang til å lære mer, både om fysikk og om historie. De eldste funnene er av leire, fra Ur (sørøst for Bagdad), og daterer seg til 3500 f.Kr.

Thailandsk origami. CC: Peter Haakonsen

Samlingen til Børresen består blant annet av indiske og tyrkiske snurrebasser med snor, østeuropeiske tresnurrebasser med påmalte ansikter, og moderne plastsnurrebasser med tannrem-mekanikk. Dessuten to snurrebasser fra Telemark, hvor en er rosemalt og den andre er tovet. Hun har også fått en papirsnurrebass brettet etter thailandsk tradisjon, med papir fra Se og Hør (fordi dette papiret passet visst bra til origami). Noen av snurrebassene fungerer bedre enn andre, mens andre krever mer av den som bruker dem. Men det de har til felles er den lange tradisjonen som går på tvers av kulturer, i et møtepunkt mellom lek, estetikk, fysikk og teknikk.

Fra samlingen. CC: Peter Haakonsen

Se flere fotografier på vår Flickr-side.

(PH)