Lyspærer – en spennende historie og mange muligheter

Det er fra 1. september ikke lov å importere tradisjonelle lyspærer til Norge. Det er lov å selge de glødelampene man har på lager, men nå er det kommet nye og strenge regler til lyspærene. Årsaken til forbudet er at EU-ordningen er tatt inn i EØS-avtalen Norge er en del av.  Birger Bergesen, leder for energibruksseksjonen i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) sier til Aftenposten at det finnes en rekke alternativer til de tradisjonelle lyspærene, og at kravene til disse vil øke det neste året.

Lyspæren sies å være oppfunnet av Thomas Alva Edison, men det er mer korrekt å si at han fant opp den lengevarende lyspæren. Han oppfant og utviklet utrolig mange gjenstander og blir ansett som en av de dyktigste oppfinnere i historien. Han haddde 1093 amerikanske patenter, og mange andre patenter i andre land. Han var kjent som Trollmannen fra Menlo Park hvor han hadde sitt verksted som var det første industrielle forskningslaboratorium. Han er kjent som en av de første oppfinnere som innførte prinsipper kjent fra masseproduksjon i sitt virke. Det er nettopp dette som skjedde i utviklingen av lyspæren også. En mengde personer deltok i utviklingen av lyspæren og det ble gjort uttallige utprøvinger for å komme frem til en lyspære som kunne lyse over lengre tid. Flere andre oppfinnere må også sies å være del av oppfinnelsen av lyspæren. Her finnes det mer informasjon om Edison og oppfinnelsen av lyspæren.

20120910-135113.jpg

Brukte lyspærer leverer vi i dag til resirkulering, men det er flere som har begynt å benytte lyspærere innen redesign og på nye måter, vaser for små planter eller som terrarium. For flere ideer se weburbanist. (LKD)

Advertisements

Tårn og kupler

Utsiktstårn London2012

CC.LKDahlin

Vi har mange tårn og kupler rundt oss og vi kan oppdage den om vi vender blikket opp. Vi finner kupler i ulike kulturer og disse bygningsdetaljene er brukt for å gi mulighet for luft og utsyn, men også å signalisere makt og myndighet og er ofte knyttet til religiøse bygg som kirker og moskeer. Det finnes mange gamle, men det bygges stadig nye.

Et eksempel på et nytt tårn er det store utsiktstårnet som ble bygd i den Olympiske parken i London sommeren 2012. Utsiktstårnet var utformet av den kjente kunstneren Anish Kapoor.

I teknologi og design kan tårn og kupler være et godt utgangspunkt for arbeidet med blant annet konstruksjoner og strukturer. De forteller mye om samfunn, økonomi og ikke minst teknologiens utvikling.Hvordan har de klart å bygge disse tårnene og kuplene? Hva var nødvendig av utstyr og materialer for å få det til? Hvordan er konstruksjonen? Hvorfor fikk de den utforming de fikk?  Noe av dette kan illustreres gjennom fortellingen hentet fra boken til Ross KingBrunelleschi’s Dome: The Story of the Great Cathedral in Florence (2000)

CC: Sailko

I over 100 hadde de bygd på den nye og store katedralen i Firenze Santa Maria del Fiore. I over 50 år hadde det i den uferdige kirken stått en 300 ”foot” lang model av hvordan den ferdige kirken skulle se ut. Den skulle ha en kuppel så stor at når den var bygd så ville den være den høyeste og største kuppel noen gang bygd. Problemet var at ingen visste hvordan de skulle klare å konstruere denne. Den ubygde kuppelen til Santa Maria del Fiore hadde blitt den største arkitektoniske utfordring i sin tid.

Mange eksperter mente at den var umulig å bygge. De som hadde laget den opprinnelige planen hadde heller ingen ide om hvordan konstruere kuppelen. De hadde bare en tro på at en gang i fremtiden ville Gud komme med en løsning og at noen arkitekter med mer kunnskap ville bli funnet en gang i fremtiden.

Problemet var at kuppelen var for stor og trykket ovenfra ville presse veggene ut. En arkitektkonkurranse ble utlyst og gullsmeden Brunelleschi kom opp med en helt ny ide. Han forslo å bygge kuppelen med en ring og ”rib” støtte av eiketømmer, og at kuppelen skulle bygges med to skall som støttet hverandre. I tillegg laget han et system av teglsteinene som kuppelen er bygd av, slik at de ble lagt i et fiskebensmønster. Dette gjorde det mulig å bygge kuppelen og sikre at steinene ikke falt ned under byggingen av kuppelen. Mønsteret gjør at vekten blir rettet utover mot kuppelens støtte mer enn nedover mot gulvet. Det tok 25 år å bygge kuppelen.

Fortellingen illustrerer noe av den historie og prinsipper som ligger bak konstruksjon av tårn og kupler.En kuppel er en regelmessig krummet hvelv som vi finner over eller på toppen av et bygg. Den krummer seg over et grunnplan som kan være sirkelformet, elliptisk eller polygonalt. Det finnes mye ressurser på nett om kupler:

Renesansearkitektur – en kunsthistorisk fagressurs

Matematikksenteret arkitektur og matematikk– en PowerPointpresentasjon

Praktiske eksempler på å bygge kupler selv

Bildesamlinger

Vi vil følge opp tematikken her videre fremover.(LKD)

Designpriser delt ut i går

Siren Elise Wilhelmsen ble 6. september kåret til årets unge designer på Norsk Forms prisutdeling, blant annet på grunn av strikkeklokken hun har utviklet. Klokken bruker ett år på å strikke ett skjerf.

  • » Jeg jobber veldig konsepsjonelt, mer som en forsker detektiv, uten å vite hvor jeg kommer til å ende opp.Jeg laget ikke denne klokken for at folk skulle rekke bussen, men for å reflektere noe over tiden, ta tiden tilbake til naturen» sier hun.

Les mer om henne og utdelingen i Aftenposten. Hun vant Time to Design – new talent award i 2010 for denne klokken. Les om dette i vårt tidligere innlegg. Vi har i et annet innlegg omtalt Salt og pepperbøssene «TVI TVI» som Wilhelmsen har laget.

Andre prismottakere var Grete Smedal ( for fargesettingen av Longyearbyen) og Peter Opsvik (Jacob-prisen). Mer om Norsk Forms priser finner du her. (LKD)

Internasjonal pris til samarbeid om teknologi og design i skolen

Et samarbeid som Nasjonalt senter for kunst og kultur har deltatt i de siste årene har vunnet pris i den europeiske konkurransen om beste bidrag til «Partnerships that Inspire Young People in Science, Technology, Engineering and Maths (STEM) in Europe». Neste runde blir The Global Award i konkurranse med Afrika, Australia og Amerika, som finner sted under konferansen til International Partnership Network, IPN, i Durban 25. – 28. september.

Prisen har gått til TEKin (Teknologi-inspiratørene) som er et nettverk som ble opprettet våren 2009. Medlemmene i nettverket er tre nasjonale sentre for opplæringa og åtte arbeidslivsorganisasjoner. Disse er:

  • NHO Næringslivets hovedorganisasjon
  • NT Norsk Teknologi
  • BNL Byggenæringens Landsforening
  • NITO Norges ingeniørorganisasjon
  • Tekna
  • NTNU Skolelaben
  • SV Statens Vegvesen
  • JBV Jernbaneverket
  • OLF Oljeindustriens landforening
  • Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen
  • Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen
  • Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen

Samarbeidet er en del av de aktivitetene som Kunst- og kultursenteret har deltatt i/satt i gang. Andre aktiviteter kunst og kultursenteret har satt i gang i forhold til teknologi og design er:

(LKD)

Snurrebass!

Copyright © 2012 Siren Elise Wilhelmsen

Copyright © 2012 Siren Elise Wilhelmsen
Photos by Siren Elise Wilhelmsen

Du trenger i prinsippet bare en skive og en tynn pinne. Pinnen tres 90 grader igjennom sentrum og du kan bare snurre i vei. Snurrebasser kan også lages mer avansert både når det gjelder form og funksjon, men grunnprinsippet er det samme. Den norske designeren Siren Elise Wilhelmsen har laget sine versjoner av snurrebasser. Salt og pepperbøssene «TVI TVI» inviterer bokstavelig talt til å leke med maten. Eik og porselen er kombinert i de todelte formene som sammen danner en utsøkt liten snurrebass. En snurrebass fungerer etter gyroprinsippet. Det vil si at når den kommer opp i en viss hastighet holder bevegelsen (spinnet) snurrebassen oppe. Når tyngdekraften tar over for spinnkraften, velter den… Snurrebasser
er et svært internasjonalt leketøy og spinnes over alt rundt om i verden. Her kan du se hva snurrebassen kalles i for eksempel Iran eller Vietnam: Snurrebass

Publisert i Ukategorisert | 1 Reply

Den usynlige sykkelhjelm – svenske Hövding

De to svenske industridesignerne, Anna Haupt og Terese Alstin, har jobbet med et konsept på en ny sykkelhjelm. En usynlig sykkelhjelm. Det har tatt sju år med forskning på sykkelmønster og de har samlet inn rundt 60 millioner svenske kroner på utarbeidelsen av produktet. De har fått spørsmål som «hvordan man som jente kan komme på noe så teknisk» og andre kjønnsfordommer.

Sykkelhjelmer har holdt seg ganske like i utforming gjennom tidene, den største forskjellen er ulike design på hjelmen. Men hjelmen er fortsatt en hjelm.

Hövding sykkel»hjelm» er noe helt annet enn hva du har sett tidligere. Det er ikke en hjelm i seg selv, det er en hals som registrerer endringer i sykkelmønsteret og blåser opp en airbaghette rundt ditt hode hvis du krasjer. Ganske så genialt. Fin er den også. Kommer i to design og to størrelser.

Se video om hjelmen her:

The Invisible Bicycle Helmet | Fredrik Gertten av Focus Forward Films

Vi vil ha!  ❤

[KSS]

20-30 ulike skruer og en meget lang bruksanvisning

De fleste kjenner seg kanskje igjen i det å skulle sette sammen et IKEA-møbel. 10-15 ulike deler, 20-30 ulike skruer og en meget lang bruksanvisning. I begynnelsen kan det være veldig forvirrende; bruksanvisningen er uten en eneste tekst, man følger kun bilder, noe som igjen krever veldig GODT beskrivende illustrasjoner. Etter å ha satt sammen flere IKEA-møbler  begynner man å komme litt inn i det. Og det fungerer forbausende bra. Det er faktisk litt moro. Som å sette sammen et puslespill.

Hvem er det som finner ut av hvordan delene skal settes sammen, det må nesten være ingeniører? Det er ganske så avansert og velfungerende. Kanskje jeg bare har vært heldig og ikke opplevd noen manglende deler eller dårlig forklarte tegninger. Skjønt noen av tegningene krever en viss forståelse for logikk..

Etter å ha satt sammen møbler fra andre leverandører, synes jeg det er fortjent å si at IKEA absolutt skårer høyest på beskrivende illustrasjoner og gode sammenkoblinger. Til å være flatpakkede produkter du setter sammen selv hjemme. Hva synes du?

Skjermbilde av IKEA bruksanvisning

Skjermdump av IKEA bruksanvisning. Kilde: http://www.ikea.com

[KSS]