Teknologi og design i skolen – ny lærebok

Høsten 2014 kom det ut en ny lærebok fra Cappelen Damm Akademisk om Teknologi og design i skolen.

Teknologi og design kom inn i skolen gjennom Kunnskapsløftet (K06). Det er flere kompetansemål som er knyttet til dette flerfaglige området. Læreplanen presiserer at det skal være et flerfaglig emne der fagene kunst og håndverk, naturfag og matematikk samarbeider.

Teknologi og design i skolen Mange undervisningopplegg har blitt gjennomført innen teknologi og design i skolen, og mange her ved Institutt for estetiske fag.  I boken har forfatterne ønsket å samle erfaringer og refleksjoner som har blitt gjort i forhold til disse. Boken bygger derfor på prosjekter som har blitt prøvd ut i skolen eller på kurs for lærere. Boken har tydelig forankring i flere fag og dekker behovet for faglig refleksjon knyttet til praksis. Kort sagt gjør forfatterne det enkelt for oss å komme i gang med interessante prosjekter, som har stor faglig verdi sier Geir Martiniussen ved Høgskolen i Oslo og Akershus i sin omtale av boka på Utdanningsnytt.

Boken er skrevet av:

Liv Klakegg Dahlin er ansatt ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Fakultet for teknologi og design, der hun blant annet jobber med formidling og kompetanseheving innen fagområdet estetiske fag.

Anne-Gunn Svorkmo er ansatt på Matematikksenteret hvor hun har arbeidet de siste ti årene. For tiden er hun engasjert i Ny GiV og Mattelyst som er et utviklingsprosjekt for grunnskolene i Nord-Gudbrandsdalen. Hun har tidligere jobbet i grunnskolen i 20 år både som allmennlærer og kunst og håndverkslærer.

Liv Odrunn Voll er ansatt ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier, der hun underviser i naturfag og blant annet jobber med Teknologi og design, entreprenørskap og fysikk.

Skal vi bli gode på problemløsing og innovasjon, må det satses på teknologi og design for alle i skolen, sier forfatterne på Forskning.no

Ønsker vi å satse utvikling av kompetanse i problemløsing og innovasjon, må vi starte i første klasse med å jobbe flerfaglig og fortsette med dette oppover i skolegangen sier de videre.

Boka er også omtalt på Naturfagsenterets nettsider

Reklamer

Kjente teknologiske produkter: Spinning Jenny

Det kjente teknologiske produktet Spinning-Jenny var en spinnemaskin, fra England på slutten av 1700-tallet. Spinning-Jenny sies å være starten på industrialiseringen, og ble utviklet for å dekke behovet for å effektivisere spinning ved å bruke maskiner i stedet for manuelle metoder.

Hargreave improved spinning jenny

Popular Science Monthly Volume 39

Denne maskinen kunne erstatte 20 – 30 spinnere. Dette førte til at mange mistet jobben sin, som igjen førte til store demonstrasjoner og opptøyer blant arbeidere. Innføring av maskiner for spinning og veving fikk store konsekvenser for utvikling av annen mekanisk industri, transport, bosetning, befolkningstetthet, sosiale strukturer, økonomisk utvikling etc.

Kunnskapen som vi i dag har om Spinning-Jenny omhandler ikke bare funksjonen som produktet fylte, men hvordan produktet fungerte i samspillet med andre produkter og samfunnet. Teknologi kan sees som en forhandlingsprosess mellom natur og kultur. Naturen setter grenser for hva som er teknisk mulig, mens kulturen setter grenser for hva som er kulturelt mulig (Andersen og Sørensen, 1992). Å kjenne til historien til eller «stamtavla» til ulike produkter er en sentral del av kunnskapen om produktet.

En sentral del av teknologi og designkompetansen er også å kjenne konsekvensene av den teknologiske utvikling. Det vil hele tiden være en avveining mellom hva som er praktisk mulig og hva som er samfunnsmessig ønskelig. I tillegg blir stadig nye etiske diskusjoner og problemsstillinger aktuelle. Dette omfatter f.eks miljø-ødeleggelser og forurensing. Vi har nå i dag blitt mer klar over skadelige konsekvenser av noen typer produksjoner, f.eks tekstil, og hvilke konsekvenser vår stadig økende produksjon har for energibruk, global oppvarming og klimaendringer.

Bildet er hentet fra Popular Science Montly Vol 39
Andersen, H.W. & Sørensen, K.H. (1992): Frankensteins Dilemma: en bok om teknologi, miljø og verdier. Oslo: Ad Notam Gyldendal.

Lyspærer – en spennende historie og mange muligheter

Det er fra 1. september ikke lov å importere tradisjonelle lyspærer til Norge. Det er lov å selge de glødelampene man har på lager, men nå er det kommet nye og strenge regler til lyspærene. Årsaken til forbudet er at EU-ordningen er tatt inn i EØS-avtalen Norge er en del av.  Birger Bergesen, leder for energibruksseksjonen i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) sier til Aftenposten at det finnes en rekke alternativer til de tradisjonelle lyspærene, og at kravene til disse vil øke det neste året.

Lyspæren sies å være oppfunnet av Thomas Alva Edison, men det er mer korrekt å si at han fant opp den lengevarende lyspæren. Han oppfant og utviklet utrolig mange gjenstander og blir ansett som en av de dyktigste oppfinnere i historien. Han haddde 1093 amerikanske patenter, og mange andre patenter i andre land. Han var kjent som Trollmannen fra Menlo Park hvor han hadde sitt verksted som var det første industrielle forskningslaboratorium. Han er kjent som en av de første oppfinnere som innførte prinsipper kjent fra masseproduksjon i sitt virke. Det er nettopp dette som skjedde i utviklingen av lyspæren også. En mengde personer deltok i utviklingen av lyspæren og det ble gjort uttallige utprøvinger for å komme frem til en lyspære som kunne lyse over lengre tid. Flere andre oppfinnere må også sies å være del av oppfinnelsen av lyspæren. Her finnes det mer informasjon om Edison og oppfinnelsen av lyspæren.

20120910-135113.jpg

Brukte lyspærer leverer vi i dag til resirkulering, men det er flere som har begynt å benytte lyspærere innen redesign og på nye måter, vaser for små planter eller som terrarium. For flere ideer se weburbanist. (LKD)

Tårn og kupler

Utsiktstårn London2012

CC.LKDahlin

Vi har mange tårn og kupler rundt oss og vi kan oppdage den om vi vender blikket opp. Vi finner kupler i ulike kulturer og disse bygningsdetaljene er brukt for å gi mulighet for luft og utsyn, men også å signalisere makt og myndighet og er ofte knyttet til religiøse bygg som kirker og moskeer. Det finnes mange gamle, men det bygges stadig nye.

Et eksempel på et nytt tårn er det store utsiktstårnet som ble bygd i den Olympiske parken i London sommeren 2012. Utsiktstårnet var utformet av den kjente kunstneren Anish Kapoor.

I teknologi og design kan tårn og kupler være et godt utgangspunkt for arbeidet med blant annet konstruksjoner og strukturer. De forteller mye om samfunn, økonomi og ikke minst teknologiens utvikling.Hvordan har de klart å bygge disse tårnene og kuplene? Hva var nødvendig av utstyr og materialer for å få det til? Hvordan er konstruksjonen? Hvorfor fikk de den utforming de fikk?  Noe av dette kan illustreres gjennom fortellingen hentet fra boken til Ross KingBrunelleschi’s Dome: The Story of the Great Cathedral in Florence (2000)

CC: Sailko

I over 100 hadde de bygd på den nye og store katedralen i Firenze Santa Maria del Fiore. I over 50 år hadde det i den uferdige kirken stått en 300 ”foot” lang model av hvordan den ferdige kirken skulle se ut. Den skulle ha en kuppel så stor at når den var bygd så ville den være den høyeste og største kuppel noen gang bygd. Problemet var at ingen visste hvordan de skulle klare å konstruere denne. Den ubygde kuppelen til Santa Maria del Fiore hadde blitt den største arkitektoniske utfordring i sin tid.

Mange eksperter mente at den var umulig å bygge. De som hadde laget den opprinnelige planen hadde heller ingen ide om hvordan konstruere kuppelen. De hadde bare en tro på at en gang i fremtiden ville Gud komme med en løsning og at noen arkitekter med mer kunnskap ville bli funnet en gang i fremtiden.

Problemet var at kuppelen var for stor og trykket ovenfra ville presse veggene ut. En arkitektkonkurranse ble utlyst og gullsmeden Brunelleschi kom opp med en helt ny ide. Han forslo å bygge kuppelen med en ring og ”rib” støtte av eiketømmer, og at kuppelen skulle bygges med to skall som støttet hverandre. I tillegg laget han et system av teglsteinene som kuppelen er bygd av, slik at de ble lagt i et fiskebensmønster. Dette gjorde det mulig å bygge kuppelen og sikre at steinene ikke falt ned under byggingen av kuppelen. Mønsteret gjør at vekten blir rettet utover mot kuppelens støtte mer enn nedover mot gulvet. Det tok 25 år å bygge kuppelen.

Fortellingen illustrerer noe av den historie og prinsipper som ligger bak konstruksjon av tårn og kupler.En kuppel er en regelmessig krummet hvelv som vi finner over eller på toppen av et bygg. Den krummer seg over et grunnplan som kan være sirkelformet, elliptisk eller polygonalt. Det finnes mye ressurser på nett om kupler:

Renesansearkitektur – en kunsthistorisk fagressurs

Matematikksenteret arkitektur og matematikk– en PowerPointpresentasjon

Praktiske eksempler på å bygge kupler selv

Bildesamlinger

Vi vil følge opp tematikken her videre fremover.(LKD)

Den usynlige sykkelhjelm – svenske Hövding

De to svenske industridesignerne, Anna Haupt og Terese Alstin, har jobbet med et konsept på en ny sykkelhjelm. En usynlig sykkelhjelm. Det har tatt sju år med forskning på sykkelmønster og de har samlet inn rundt 60 millioner svenske kroner på utarbeidelsen av produktet. De har fått spørsmål som «hvordan man som jente kan komme på noe så teknisk» og andre kjønnsfordommer.

Sykkelhjelmer har holdt seg ganske like i utforming gjennom tidene, den største forskjellen er ulike design på hjelmen. Men hjelmen er fortsatt en hjelm.

Hövding sykkel»hjelm» er noe helt annet enn hva du har sett tidligere. Det er ikke en hjelm i seg selv, det er en hals som registrerer endringer i sykkelmønsteret og blåser opp en airbaghette rundt ditt hode hvis du krasjer. Ganske så genialt. Fin er den også. Kommer i to design og to størrelser.

Se video om hjelmen her:

The Invisible Bicycle Helmet | Fredrik Gertten av Focus Forward Films

Vi vil ha!  ❤

[KSS]

Apollo – skjorta

Studenter har utviklet en skjorte som kan regulere kroppstemperaturen. Materialene i skjorta absorberer varme fra kroppen når det er svært varmt. Når personen deretter beveger seg inn på et kjølig sted, skal skjorta kunne gi den oppsamlede varmen tilbake. Dette står det om på Forskning.no. Der vises det også frem en video hvor studentene forteller om skjorta som de kaller Apollo-skjorta.

Plagget består av en blanding av syntetiske fibre som skal trekke svette vekk fra kroppen. Skjorta har et ytre lag av sølvtråder og anti-mikrobielt middel. Ifølge MIT-studentene skal det stoppe bakterier som skaper svettelukt, og gjøre at du holder deg godluktende. Den fjerde nøkkelegenskapen er at stoffet i skjorta er svært tøyelig, noe som gjør at den følger kroppens bevegelser godt.

Videoen forklarer at «Apollo-skjorta» er et resultat av over ett år med planlegging, og mange forkastede prototyper.

Videre på forskning.no kan en  også lese om fremtidens klær og teknologi

Kommuniserende kumlokk

Bedriften Ulefos har utviklet en ny generasjon av kumlokk som ikke bare fungerer som et lokk, men også kan gi beskjed om flomfare, uønskede overløp av vann og når lokket blir åpnet av uvedkommende. Dette nye kumlokket presentres her.

Kumlokkene har både sensorer og muligheter for å kommunisere via GSM. Elektronikken i lokkene kommuniserer trådløst og kan gi direkte beskjed til politi og brannvesen om ønskelig. Sensorerene i lokket registrerer og kan varsle om noe er galt. For mer informasjon se innlegg om kumlokk og samling av bilder av kumlokk på Flickr

Dette er et eksempel som kan benyttes også i diskusjon rundt kompetansemålet i Teknologi og design etter 10.trinn, hvor elevene skal diskutere «elektroniske kommunikasjonssystemer på systemnivå» (LK06). En trenger slik ikke bare se opp mot fjelltopper, himmel og tak for å se på master, satelitter og basestasjoner. En kan også se ned på system en omgir seg med andre steder også.