Kjente teknologiske produkter: Spinning Jenny

Det kjente teknologiske produktet Spinning-Jenny var en spinnemaskin, fra England på slutten av 1700-tallet. Spinning-Jenny sies å være starten på industrialiseringen, og ble utviklet for å dekke behovet for å effektivisere spinning ved å bruke maskiner i stedet for manuelle metoder.

Hargreave improved spinning jenny

Popular Science Monthly Volume 39

Denne maskinen kunne erstatte 20 – 30 spinnere. Dette førte til at mange mistet jobben sin, som igjen førte til store demonstrasjoner og opptøyer blant arbeidere. Innføring av maskiner for spinning og veving fikk store konsekvenser for utvikling av annen mekanisk industri, transport, bosetning, befolkningstetthet, sosiale strukturer, økonomisk utvikling etc.

Kunnskapen som vi i dag har om Spinning-Jenny omhandler ikke bare funksjonen som produktet fylte, men hvordan produktet fungerte i samspillet med andre produkter og samfunnet. Teknologi kan sees som en forhandlingsprosess mellom natur og kultur. Naturen setter grenser for hva som er teknisk mulig, mens kulturen setter grenser for hva som er kulturelt mulig (Andersen og Sørensen, 1992). Å kjenne til historien til eller «stamtavla» til ulike produkter er en sentral del av kunnskapen om produktet.

En sentral del av teknologi og designkompetansen er også å kjenne konsekvensene av den teknologiske utvikling. Det vil hele tiden være en avveining mellom hva som er praktisk mulig og hva som er samfunnsmessig ønskelig. I tillegg blir stadig nye etiske diskusjoner og problemsstillinger aktuelle. Dette omfatter f.eks miljø-ødeleggelser og forurensing. Vi har nå i dag blitt mer klar over skadelige konsekvenser av noen typer produksjoner, f.eks tekstil, og hvilke konsekvenser vår stadig økende produksjon har for energibruk, global oppvarming og klimaendringer.

Bildet er hentet fra Popular Science Montly Vol 39
Andersen, H.W. & Sørensen, K.H. (1992): Frankensteins Dilemma: en bok om teknologi, miljø og verdier. Oslo: Ad Notam Gyldendal.

Reklamer

På jakt etter mekaniske prinsipper

Hjulvisp, vinopptrekker og pølseklype er eksempler på objekter som benytter seg av mekaniske prinsipper. På kjøkkenet kan du finne mange eksempler på umotoriserte maskiner fra hverdagslivet. Vi har funnet fram eksempler på noen. Kan du finne flere hjemme på ditt kjøkken? Se vår Flickr for flere bilder! KSS

Salt og pepperkvern

Salt og pepperkvern

Espressokanne

Espressokanne

Hvitløkspresse

Hvitløkspresse

Eggtimer

Eggtimer

20120620-235642.jpg

20120621-000643.jpg

20120621-000657.jpg

20120621-001620.jpg

SKULPTURBIENNALE 2011- MENNESKE OG MASKIN

Årets skulpturbiennale vises i Vigeland-museet frem til 5. februar 2012. Temaet for biennalen er Menneske og maskin.

Menneske og maskin er en aktuell problemstilling for en rekke norske billedkunstnere, både blant den nye generasjonen og de mer etablerte.

Biennalens 29 deltakere speiler denne bredden. De utvalgte verkene har referanser til industri, science fiction, informasjonsteknologi og tekniske oppfinnelser gjennom tidene. En særlig utfordring har vært å formidle verkene ved å fokusere på …forbindelsen mellom kunstneriske og industrielle prosesser.

Kunsthistorien har mange eksempler som belyser forholdet mellom mennesket og maskinene. Særlig tydelig i dagens kunstbilde er arven fra futurismen tidlig på 1900-tallet. Futuristene begynte å ta i bruk elementer fra industrien. Maskinene dukket opp i nye sammenhenger, uten sin opprinnelige nytteverdi og med fokus på formale, estetiske og tematiske kvaliteter. Parallelt med futurismen oppstod kinetisk (bevegelig) skulptur, som dreier seg om hvordan mekaniske konstruksjoner kan generere uventede bevegelser, ofte kombinert med lyd.

I dag ser vi en fornyet oppmerksomhet rundt disse modernistiske retningene. I tillegg har samtidskunsten opprettet forbindelser til biologisk forskning, informasjonsteknologi og det postindustrielle miljøet. Norsk skulpturbiennale 2011 viser hvordan 29 kunstnere har valgt å belyse disse sammenhengene. 

( Kurator Daniel Østvold sin tekst, hentet fra http://www.skulpturbiennale.no/ )

Vigeland-museet

AKA

Bevegelige objekter- workshop på HiOA nov.2011

I november 2011 var det igjen tid for en workshop med tema Bevegelige objekter ved institutt for estetiske fag, Evu. Dette var et tilbud for studenter ved studiet Nettbasert Kunst og håndverk II- Design.

Studentene utforsket ulike mekaniske innretninger før de satte i gang utviklingen av sitt produkt. Dette var en åpen/fri oppgave, det eneste kriteriet var at det skulle bli et bevegelig objekt. Her er noen resultater fra denne workshopen:

 

 

AKA

Mekaniske leker – Historisk blikk

For over 2000 år siden brukte de gamle grekerne vind- og vannkraft til å lage bevegelige statuer av f.eks. syngende fugler og selvåpnende dører. Mekaniske leker ble kjent så tidlig som det tredje århundre f.Kr. I det første århundre e.Kr. referer romerske forfatteren Petronius til en sølvdukke som kan bevege seg som et menneske. I India og i midtøsten var bevegelige dukker og mekaniske fugler kjent i middelalderen. Disse ble vist på europeisk messer og mange menneskene så på slike ting som mystiske og med en viss mistenksomhet. Kirken fordømte dem som redskaper for djevelen.  I 1206 skrev den irakiske oppfinneren og vitenskapsmannen Al-Jazari The book of Knowledge of ingenious Mechanical Devices direkte oversatt: Bok om kunnskap innen innovativ mekanikk.

Bilde 1: Vannpumpen til Al Jazari

Her beskriver han 50 forskjellige mekaniske ting. En av hans viktigste oppfinnelser var veivakselen som gjør at en kan omforme en lineær bevegelse til rotasjon, eller omvendt. Al Jazari benyttet dette prinsippet i blant annet i en vannpumpe. Se bilde 1

De mekaniske lekene ble populære hos de velstående, de hadde penger til å kjøpe disse underholdende objektene. I 1509 fikk Leonardo da Vinci en mekanisk løve til å gå gjennom en lang hall og den plasserte blomster ved foten av kongen Louis 12. I 1495 tegnet Da Vinci en skisse på noe som sies å være det første man kan kalle en slags bil (se bilde 2) og i 2003 ble det rekonstruert et slikt objekt ut i fra hans skisse, sjekk ut dette her: http://www.youtube.com/watch?v=a2qeZrejZp0

Bilde 2: En skisse på "bilen" til Leonardo Da Vinci fra år 1495

I 1632 fikk Kong Gustavus Adolphus et ekstremt dyrt kabinett hvor to overdådig kledde dukker danset sammen. Ludvig den 1.fikk en rikt dekorert miniatyrvogn som hadde hester og tjenere. Når vognen kjørte over bordet og stoppet opp foran kongen, kom en liten dukke ut og neide. Dukken viste frem et skjema, så gikk hun tilbake inn i vognen og kjørte vekk.

I andre halvdel av det 18. århundre, ble Pierre Joquet-Droz (en sveitsisk urmaker) og hans sønn Henry, så berømte for sin oppfinnsomhet at Ludvig 16. og Marie Antoinette inviterte dem til seg. Blant deres oppfinnelser var en dukke kalt ”forfatteren” som kunne skrive og bevege øynene som om den kopierte en tekst. Dukken ”musikeren» som var en ung jente sittende ved en clavichord (et gammelt strengeinstrume. Hun så ut til å spille en melodi, mens hun bevegde seg til musikken. (Se bilde 3, klikk på det! )Alle dukkene er fra 1774 og kan sees i Museet for Kunst og Historie i Neuchãtel, Sveits.

Bilde 3:"Forfatteren" mekanisk dukke fra 1774

En av de tidligste bevarte automatiske leker i dag er fra det 16. århundre og det er en gondol fra Habsburg-samlingen som antas å være utført av Hans Schlottheim av Augsburg. (se bilde 4) Allmennheten så mest sannsynlig aldri noen av disse forseggjorte gavene. Men etter hvert som enklere mekanismer ble oppfunnet ble urverk mer vanlig å se.

I midten av 1800 tallet ble små dampmaskiner brukt til lekebrannbiler, båter og lokomotiver (se bilde her) Men etter hvert ble disse lekene byttet ut med masseproduserte mekaniske leker som i stedet for damp hadde fjærdrevete mekanismer og tannhjul. Tannhjulet var tidligere laget i messing, men ble nå byttet ut med tinn, og produksjonen ble dermed rimeligere og leken ble tigjengelig for flere enn de velstående.

Bilde 4: Gondol

Rundt 1850 ble et viktig urmakersenter etablert i Connecticut River Valley og leketøysprodusentene benyttet seg av de teknologiske fremskrittene i utviklingen av mekaniske leker som urmakerne hadde utviklet.

For å beskrive den omstendelige tannhjulsbevegelsen av europeisk automata har man forklart at det er laget med klokkemekanisme, men det var imidlertid kun amerikanske leker som ble laget med faktiske klokkemekanismer. Lekene med klokkemekanismer ble produsert i tretti år, og så ble de for kostbare og produksjonen stoppet. To av de viktigste skaperne av slike leker var George Brown som introduserte lekene i 1860, og Edward Riley Ives, begge fra Connecticut. Blant annet så laget de en leke hvor to dukker bokser og denne leken er fra Ives company, fra ca.1870 (se bilder her)

Etter hvert ble elektriske leker utviklet. I 1901 monterte Joshua Lionel Cowen en liten motor under en modelljernbane, som ble drevet av et batteri rundt et jernbanespor på ca.76 cm, og det elektriske tog var dermed ”født”. (Se bilde her)Den teknologiske utviklingen av bevegelige leker er fortsatt underveis den dag i dag.

Mette Strøm og Ann Kristin Aas

Relevante linker:

www.automata.co.uk

Lag ulike figurer

http://www.woodentoys-shop.com/toy-history-toys-games.php3#art08

Definisjon av mekanikk:

http://no.thefreedictionary.com/mekanikk