Kjente teknologiske produkter: Spinning Jenny

Det kjente teknologiske produktet Spinning-Jenny var en spinnemaskin, fra England på slutten av 1700-tallet. Spinning-Jenny sies å være starten på industrialiseringen, og ble utviklet for å dekke behovet for å effektivisere spinning ved å bruke maskiner i stedet for manuelle metoder.

Hargreave improved spinning jenny

Popular Science Monthly Volume 39

Denne maskinen kunne erstatte 20 – 30 spinnere. Dette førte til at mange mistet jobben sin, som igjen førte til store demonstrasjoner og opptøyer blant arbeidere. Innføring av maskiner for spinning og veving fikk store konsekvenser for utvikling av annen mekanisk industri, transport, bosetning, befolkningstetthet, sosiale strukturer, økonomisk utvikling etc.

Kunnskapen som vi i dag har om Spinning-Jenny omhandler ikke bare funksjonen som produktet fylte, men hvordan produktet fungerte i samspillet med andre produkter og samfunnet. Teknologi kan sees som en forhandlingsprosess mellom natur og kultur. Naturen setter grenser for hva som er teknisk mulig, mens kulturen setter grenser for hva som er kulturelt mulig (Andersen og Sørensen, 1992). Å kjenne til historien til eller «stamtavla» til ulike produkter er en sentral del av kunnskapen om produktet.

En sentral del av teknologi og designkompetansen er også å kjenne konsekvensene av den teknologiske utvikling. Det vil hele tiden være en avveining mellom hva som er praktisk mulig og hva som er samfunnsmessig ønskelig. I tillegg blir stadig nye etiske diskusjoner og problemsstillinger aktuelle. Dette omfatter f.eks miljø-ødeleggelser og forurensing. Vi har nå i dag blitt mer klar over skadelige konsekvenser av noen typer produksjoner, f.eks tekstil, og hvilke konsekvenser vår stadig økende produksjon har for energibruk, global oppvarming og klimaendringer.

Bildet er hentet fra Popular Science Montly Vol 39
Andersen, H.W. & Sørensen, K.H. (1992): Frankensteins Dilemma: en bok om teknologi, miljø og verdier. Oslo: Ad Notam Gyldendal.

Reklamer

Et mangfold av snurrebasser

Dreidel. CC: Peter Haakonsen

Beate Børresen, førstelektor ved HiOA, har samlet på snurrebasser i nærmere 15 år. Hun har skrevet boka Høytider og høytidsfeiring (1997), der man blant annet kan lese om den jødiske dreidelen (sevivon på hebraisk). For omtrent 2300 år siden dominerte den hellenistiske kulturen i Perserriket. Praktisering av jødisk religion var forbudt. Dreidelen kunne fungere som en måte å studere Torahen på, kamuflert som lek.

Børresen har undervist barn i snurrebassens prinsipper, og latt dem undre seg over hvorfor de snurrer, hvorfor noen ikke snurrer, og hvor det blir av fargene når man snurrer på mønstrete snurrebasser. Det oppstår en optisk fargeblanding som endrer seg gradvis med dreiemomentet. Snurrebasser kan vekke en trang til å lære mer, både om fysikk og om historie. De eldste funnene er av leire, fra Ur (sørøst for Bagdad), og daterer seg til 3500 f.Kr.

Thailandsk origami. CC: Peter Haakonsen

Samlingen til Børresen består blant annet av indiske og tyrkiske snurrebasser med snor, østeuropeiske tresnurrebasser med påmalte ansikter, og moderne plastsnurrebasser med tannrem-mekanikk. Dessuten to snurrebasser fra Telemark, hvor en er rosemalt og den andre er tovet. Hun har også fått en papirsnurrebass brettet etter thailandsk tradisjon, med papir fra Se og Hør (fordi dette papiret passet visst bra til origami). Noen av snurrebassene fungerer bedre enn andre, mens andre krever mer av den som bruker dem. Men det de har til felles er den lange tradisjonen som går på tvers av kulturer, i et møtepunkt mellom lek, estetikk, fysikk og teknikk.

Fra samlingen. CC: Peter Haakonsen

Se flere fotografier på vår Flickr-side.

(PH)

Redskaper for tekstil produksjon

Heklenål, lofferarbeid i ståltråd.                                                 Foto: Tina Tvedt

Heklenål, lofferarbeid i ståltråd. Foto: Tina Tvedt

En rekke redskaper for produksjon av ulike tekstile teknikker har en unik form og funksjon spesialdesignet nettopp for sitt formål. Mange av redskapene er gitt en egen karakter gjennom designet. Bildet viser svenskt trådarbeid, en heklenål utført i ståltråd, der tråden danner ornamentikk og gripepunkter for hånden. Lofferarbeid som dette ble gjerne produsert i bytte mot et måltid eller lignende. Andre redskaper for tekstile teknikker kan for eksempel være garnvinde og hespetre.

TT

Lydpaneler, en elevbedrift

Interiør og utstillingsdesign ved Thora Storm vgs i Trondheim fikk i oppussingsoppdrag å male om noen av rommene og trappeoppganger på Persaunet statlige transittmottak i Trondheim. Under klassens første besøk, ble det lagt merke til høy klang og ekko i oppgangene, og dermed ble tanken om elevbedrift som lager lyddempende veggpaneler født.

Panelene har en størrelse på 60x60x60 og består av en treramme rundt en trinnlydsdempende isoleringsplate dekket med en gjennomhullet, hvitmalt gipsplate. Platen absorberer både lyd og er brannsikker. På baksiden er det limt en tett membran.

Gipsplatene er dekorert med silkepapir med påtrykt mønster. Ved å dekorere panelene, fungerer de også som veggdekorasjon, de blir bilder på veggen, og vil gi en god stemning til rommet, både estetisk og fysisk.

Faglærer Hazel Sigrid Wolff har gitt oss tekst og bilder til dette innlegget, og hele oppsummeringen av prosjektet kan du laste ned som pdf her.

[KSS]

Hva skjer der nede i Bjørvika?

Bjørvika er førstesidestoff i avisene. Stadig vekk. Det fortelles om grunnvann som stiger, om bygg som skygger og stenger, om endrede høyder, bredder, mengder. Om skyhøye kvadratmeterpriser i de nye boligene. Om alt det gamle som må vike for det nye. Det er ikke så rart om mange er opptatt av den voldsomme forandringsprosessen. En prosess det ikke er så lett å følge med i og få innblikk i. Men arkitekter, designere,  kunstnere, ingeniører og entreprenører har vært engasjert i ulike prosjekter i dette arbeidet i åresvis.

Så, hva skjer der nede, egentlig?

I en liten serie av innlegg vil det bli trukket fram og linket til forskjellige relevante prosjekter.  Faggruppers oppgaver, prosesser og resultat.

Temaene vil bla. være  A) Organiserte kunstprosjekter, B) Kunst – hva skjer under overflate, C)Designoppdrag -overordnede grep og detaljerte løsninger, D)Arkitekturen, E)Teknologiske krumspring, F)Landskapsbearbeiding – vei, gangbane, park,  G)materialvalg – glass, stål, betong, tegl, gress, tre. I uordnet rekkefølge.

Akkurat nå er det få steder i Norge det skjer så mye for våre fagområder som her. Nye ideer blir unnfanget, faggrupper samles, brainstorming og ideutvikling utføres og produkter og resultater skapes. For oss som er opptatt av TEKNOLOGI og DESIGN bør det være mye spennende å følge med på. Sett i fugleperspektiv. Sett fra en kontorpult i 5 etg. Eller sett fra en gjenglemt blomstereng.

Som i kunstprosjektet til Hanne Ekkern og Kenneth Alme.

3. februar åpnet de en utstilling i Galleri BOA i Rådhusgaten 19. Kunstnerne har tatt for seg en 5 meter bred og 60 meter lang uberørt stripe «vill» blomstereng. Fra Operaen og østover ligger denne stripen land som har blitt til av seg selv. Biologer hevder det er et spesielt unikt og rikt artsmangfold nettopp her.  Hva annet kan den gi oss?

Sjekk ut denne nettsiden.

Galleri BOA,    www.boakunst.no

BTW

Mekaniske leker – Historisk blikk

For over 2000 år siden brukte de gamle grekerne vind- og vannkraft til å lage bevegelige statuer av f.eks. syngende fugler og selvåpnende dører. Mekaniske leker ble kjent så tidlig som det tredje århundre f.Kr. I det første århundre e.Kr. referer romerske forfatteren Petronius til en sølvdukke som kan bevege seg som et menneske. I India og i midtøsten var bevegelige dukker og mekaniske fugler kjent i middelalderen. Disse ble vist på europeisk messer og mange menneskene så på slike ting som mystiske og med en viss mistenksomhet. Kirken fordømte dem som redskaper for djevelen.  I 1206 skrev den irakiske oppfinneren og vitenskapsmannen Al-Jazari The book of Knowledge of ingenious Mechanical Devices direkte oversatt: Bok om kunnskap innen innovativ mekanikk.

Bilde 1: Vannpumpen til Al Jazari

Her beskriver han 50 forskjellige mekaniske ting. En av hans viktigste oppfinnelser var veivakselen som gjør at en kan omforme en lineær bevegelse til rotasjon, eller omvendt. Al Jazari benyttet dette prinsippet i blant annet i en vannpumpe. Se bilde 1

De mekaniske lekene ble populære hos de velstående, de hadde penger til å kjøpe disse underholdende objektene. I 1509 fikk Leonardo da Vinci en mekanisk løve til å gå gjennom en lang hall og den plasserte blomster ved foten av kongen Louis 12. I 1495 tegnet Da Vinci en skisse på noe som sies å være det første man kan kalle en slags bil (se bilde 2) og i 2003 ble det rekonstruert et slikt objekt ut i fra hans skisse, sjekk ut dette her: http://www.youtube.com/watch?v=a2qeZrejZp0

Bilde 2: En skisse på "bilen" til Leonardo Da Vinci fra år 1495

I 1632 fikk Kong Gustavus Adolphus et ekstremt dyrt kabinett hvor to overdådig kledde dukker danset sammen. Ludvig den 1.fikk en rikt dekorert miniatyrvogn som hadde hester og tjenere. Når vognen kjørte over bordet og stoppet opp foran kongen, kom en liten dukke ut og neide. Dukken viste frem et skjema, så gikk hun tilbake inn i vognen og kjørte vekk.

I andre halvdel av det 18. århundre, ble Pierre Joquet-Droz (en sveitsisk urmaker) og hans sønn Henry, så berømte for sin oppfinnsomhet at Ludvig 16. og Marie Antoinette inviterte dem til seg. Blant deres oppfinnelser var en dukke kalt ”forfatteren” som kunne skrive og bevege øynene som om den kopierte en tekst. Dukken ”musikeren» som var en ung jente sittende ved en clavichord (et gammelt strengeinstrume. Hun så ut til å spille en melodi, mens hun bevegde seg til musikken. (Se bilde 3, klikk på det! )Alle dukkene er fra 1774 og kan sees i Museet for Kunst og Historie i Neuchãtel, Sveits.

Bilde 3:"Forfatteren" mekanisk dukke fra 1774

En av de tidligste bevarte automatiske leker i dag er fra det 16. århundre og det er en gondol fra Habsburg-samlingen som antas å være utført av Hans Schlottheim av Augsburg. (se bilde 4) Allmennheten så mest sannsynlig aldri noen av disse forseggjorte gavene. Men etter hvert som enklere mekanismer ble oppfunnet ble urverk mer vanlig å se.

I midten av 1800 tallet ble små dampmaskiner brukt til lekebrannbiler, båter og lokomotiver (se bilde her) Men etter hvert ble disse lekene byttet ut med masseproduserte mekaniske leker som i stedet for damp hadde fjærdrevete mekanismer og tannhjul. Tannhjulet var tidligere laget i messing, men ble nå byttet ut med tinn, og produksjonen ble dermed rimeligere og leken ble tigjengelig for flere enn de velstående.

Bilde 4: Gondol

Rundt 1850 ble et viktig urmakersenter etablert i Connecticut River Valley og leketøysprodusentene benyttet seg av de teknologiske fremskrittene i utviklingen av mekaniske leker som urmakerne hadde utviklet.

For å beskrive den omstendelige tannhjulsbevegelsen av europeisk automata har man forklart at det er laget med klokkemekanisme, men det var imidlertid kun amerikanske leker som ble laget med faktiske klokkemekanismer. Lekene med klokkemekanismer ble produsert i tretti år, og så ble de for kostbare og produksjonen stoppet. To av de viktigste skaperne av slike leker var George Brown som introduserte lekene i 1860, og Edward Riley Ives, begge fra Connecticut. Blant annet så laget de en leke hvor to dukker bokser og denne leken er fra Ives company, fra ca.1870 (se bilder her)

Etter hvert ble elektriske leker utviklet. I 1901 monterte Joshua Lionel Cowen en liten motor under en modelljernbane, som ble drevet av et batteri rundt et jernbanespor på ca.76 cm, og det elektriske tog var dermed ”født”. (Se bilde her)Den teknologiske utviklingen av bevegelige leker er fortsatt underveis den dag i dag.

Mette Strøm og Ann Kristin Aas

Relevante linker:

www.automata.co.uk

Lag ulike figurer

http://www.woodentoys-shop.com/toy-history-toys-games.php3#art08

Definisjon av mekanikk:

http://no.thefreedictionary.com/mekanikk