Little Sun

Kunstner Olafur Eliasson og ingeniør Frederik Ottesen har utviklet Little Sun, en solcelledrevet lampe, for å gi lys til deler av verden uten tilgang på elektrisitet.

Little Sun er formet som en sol, er like stor som en hånd, den kan henges rundt halsen, på sykkelen, i taket, på veggen, hvor du vil.

Den er nå tilgjengelig i Astrup Fearnelymuseets butikk  til 195,- og gjennom Little Sun-prosjektet støtter museet distribusjonen av lamper på en lokal skole i Kayunga-distriktet i Uganda

[KSS]

SKULPTURBIENNALE 2011- MENNESKE OG MASKIN

Årets skulpturbiennale vises i Vigeland-museet frem til 5. februar 2012. Temaet for biennalen er Menneske og maskin.

Menneske og maskin er en aktuell problemstilling for en rekke norske billedkunstnere, både blant den nye generasjonen og de mer etablerte.

Biennalens 29 deltakere speiler denne bredden. De utvalgte verkene har referanser til industri, science fiction, informasjonsteknologi og tekniske oppfinnelser gjennom tidene. En særlig utfordring har vært å formidle verkene ved å fokusere på …forbindelsen mellom kunstneriske og industrielle prosesser.

Kunsthistorien har mange eksempler som belyser forholdet mellom mennesket og maskinene. Særlig tydelig i dagens kunstbilde er arven fra futurismen tidlig på 1900-tallet. Futuristene begynte å ta i bruk elementer fra industrien. Maskinene dukket opp i nye sammenhenger, uten sin opprinnelige nytteverdi og med fokus på formale, estetiske og tematiske kvaliteter. Parallelt med futurismen oppstod kinetisk (bevegelig) skulptur, som dreier seg om hvordan mekaniske konstruksjoner kan generere uventede bevegelser, ofte kombinert med lyd.

I dag ser vi en fornyet oppmerksomhet rundt disse modernistiske retningene. I tillegg har samtidskunsten opprettet forbindelser til biologisk forskning, informasjonsteknologi og det postindustrielle miljøet. Norsk skulpturbiennale 2011 viser hvordan 29 kunstnere har valgt å belyse disse sammenhengene. 

( Kurator Daniel Østvold sin tekst, hentet fra http://www.skulpturbiennale.no/ )

Vigeland-museet

AKA

«Developing Time – Time Developing», klokkeur som strikker skjerf

Foto: Miriam Lehnart

Vinneren av «Time to Design- new talent award» 2010 var Siren Elise Wilhelmsen for hennes prosjekt Developing Time – Time Developing. Hun har jobbet med prosjektet ved Danish Art Workshops/Statens Værksteder for Kunst i København i tre måneder. Resultatet er fire strikkende veggur i forskjellig design. Strikkeurene strikker 24 timer i døgnet og ett år av gangen, som en fysisk manifestasjon av tid. De strikker en maske per time, og på ett år strikker de et skjerf på 2 meter. Deretter kan garnet skiftes ut, og et nytt år og et nytt skjerf begynnes på.

[KSS]

Smarte tekstiler i skolen

Smarte tekstiler går på tvers av flere fag, ettersom det berører både teknologi, estetikk og håndverk. Fagfeltet hører til det flerfaglige emnet Teknologi og design. Hvordan underviser en kunst- og håndverklærer i elektronikk? Skal en naturfaglærer undervise i Kunst og håndverk? Det er flere uavhengige aktører som holder kurs i smarte tekstiler i skolen, men disse holdes til for det meste i andre land. Hva kan man gjøre selv?

Leah Buechley, blant andre, legger ut forslag til hvordan man kan jobbe med smarte tekstiler på nett (se her). For å starte, trenger man faktisk ikke så mye avansert teknologi. Man behøver strømledende sytråd, lysdioder, motstander, batterier, tekstiler og saks.  Man kan bruke de elektroniske komponentene som dekorative elementer i for eksempel t-skjorter, vesker, jakker, etc.  Det er en fordel om elevene har litt kunnskap om elektronikk fra før, det inngår i deres kompetansemål på grunnskolen. En kunst og håndverklærer kan samarbeide med en naturfaglærer, eller rett og slett lære seg selv hvordan den basiske elektronikken fungerer. Elevene vil lære å utvikle sin kunnskap (og eget personlig utrykk?), både teknisk og estetisk, underveis mens de eksperimenterer. Det veksles mellom å tenke hvordan diodene skal syes inn i tekstilet rent teknisk og hvordan det vil se ut rent estetisk. Det tverrfaglige aspektet stimulerer til samarbeid, slik at elever kan få kunnskap fra flere områder. Smarte tekstiler er nåtidsaktuelt, noe elevene kan gjenkjenne seg i, noe som igjen kan være en motivasjonsfaktor og fordre til kreativitet. Kan smarte tekstiler få gutter mer interessert i tekstil og design, og jenter mer interessert i elektronikk?

KSS

Lysende tekstiler

Følgende viser noen aktører innen feltet smarte tekstiler som bruker lys i uttrykket sitt.

Lys og integrering av elektroniske komponenter: Becky SternLilyPad embroidery. All elektronikk er synlig og integrert i broderiet som en del av uttrykket. Stern legger ut alt hun gjør på internett, slik at man kan følge med og lære av henne. http://sternlab.org/

Foto: Becky Stern

Lys og bevegelse: Maggie Orth. Firefly dress & Necklace. Kjolen og smykket lyser opp når man går.  Skjørtet er lagd av to lag med strømledende tekstilmateriale (pluss og minus) som er separert av et tynt lag med tyll. Når hun går, kommer tekstilene borti hverandre, noe som lukker kretsen slik at diodene lyser. http://www.maggieorth.com/

Foto: Maggie Orth

Lys og bevegelse: Cutecircuits. Disc Twirkle Shirt. Jo mer du beveger deg, jo mer lyser og blinker skjorten. Cutecircuits lager wearables  med lysdioder og forskjellige sensorer. http://www.cutecircuit.com/

Se også: http://www.husseinchalayan.com/#/home/

Utfyllende lesning:

Sabine Seymour (2009) “Fashinable Technology: The Intersection of Design, Fashion, Science and Technology”

Sara E. Braddock Clarke og Marie O’Mahony (2008) “Techno Textiles 2: Revolutionary fabrics for fashion and design”

KSS

Smarte tekstiler

Begrepet smart i smarte tekstiler blir brukt for å referere til materialer som kan forandre utseende, form eller farge eller forandre omgivelsene rundt. Det kan defineres som tekstiler som reagerer på mekaniske, termale, kjemiske, elektriske, magnetiske eller andre kilder.

Det er to slags hovedkategorier innenfor smarte tekstiler. Den første kategorien involverer tekniske tekstilfibre og tekstiler med integrerte elektroniske funksjoner i selve stoffet, det er ikke nødvendigvis lagt til i etterkant. Disse tekstilene har et stort potensial innenfor militær forskning, sportsutstyr og helsemateriell. Innenfor helsesektoren kan smarte tekstiler være pasientklær som varsler fra når blodtrykket når faregrensen eller temperaturen til pasienten stiger.

Den andre kategorien er å montere elektroniske komponenter slik som strømledende tråd, mikrochip, sensorer, lysdioder, batterier, osv. i tekstiler. Denne kategorien er den vanligste innen kunst og design, og brukes blant annet i teater, kunstprosjekter, interiør og motebransjen.

Andre begrep som omfatter smarte tekstiler; wearables, wearable computer, wearable technology (bærbar teknologi), e-textiles (elektroniske tekstiler)

Smarte tekstiler er et relativt nytt område i Norge, og er foreløpig lite utforsket innen kunst og håndverk i skolesammenheng. Det meste av informasjon om feltet finner man på internett, og mange legger ut sin forskning på nettet, slik at man kan følge og lære av eksemplene som legges ut.

Noen lenker:

http://www.fashioningtech.com/

http://www.we-make-money-not-art.com/archives/2007/08/lenna-truncale.php

http://www.xslabs.net/kukkia&vilkas/

http://www.talk2myshirt.com/

KSS