Teknologi og design i skolen – ny lærebok

Høsten 2014 kom det ut en ny lærebok fra Cappelen Damm Akademisk om Teknologi og design i skolen.

Teknologi og design kom inn i skolen gjennom Kunnskapsløftet (K06). Det er flere kompetansemål som er knyttet til dette flerfaglige området. Læreplanen presiserer at det skal være et flerfaglig emne der fagene kunst og håndverk, naturfag og matematikk samarbeider.

Teknologi og design i skolen Mange undervisningopplegg har blitt gjennomført innen teknologi og design i skolen, og mange her ved Institutt for estetiske fag.  I boken har forfatterne ønsket å samle erfaringer og refleksjoner som har blitt gjort i forhold til disse. Boken bygger derfor på prosjekter som har blitt prøvd ut i skolen eller på kurs for lærere. Boken har tydelig forankring i flere fag og dekker behovet for faglig refleksjon knyttet til praksis. Kort sagt gjør forfatterne det enkelt for oss å komme i gang med interessante prosjekter, som har stor faglig verdi sier Geir Martiniussen ved Høgskolen i Oslo og Akershus i sin omtale av boka på Utdanningsnytt.

Boken er skrevet av:

Liv Klakegg Dahlin er ansatt ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Fakultet for teknologi og design, der hun blant annet jobber med formidling og kompetanseheving innen fagområdet estetiske fag.

Anne-Gunn Svorkmo er ansatt på Matematikksenteret hvor hun har arbeidet de siste ti årene. For tiden er hun engasjert i Ny GiV og Mattelyst som er et utviklingsprosjekt for grunnskolene i Nord-Gudbrandsdalen. Hun har tidligere jobbet i grunnskolen i 20 år både som allmennlærer og kunst og håndverkslærer.

Liv Odrunn Voll er ansatt ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier, der hun underviser i naturfag og blant annet jobber med Teknologi og design, entreprenørskap og fysikk.

Skal vi bli gode på problemløsing og innovasjon, må det satses på teknologi og design for alle i skolen, sier forfatterne på Forskning.no

Ønsker vi å satse utvikling av kompetanse i problemløsing og innovasjon, må vi starte i første klasse med å jobbe flerfaglig og fortsette med dette oppover i skolegangen sier de videre.

Boka er også omtalt på Naturfagsenterets nettsider

Little Sun

Kunstner Olafur Eliasson og ingeniør Frederik Ottesen har utviklet Little Sun, en solcelledrevet lampe, for å gi lys til deler av verden uten tilgang på elektrisitet.

Little Sun er formet som en sol, er like stor som en hånd, den kan henges rundt halsen, på sykkelen, i taket, på veggen, hvor du vil.

Den er nå tilgjengelig i Astrup Fearnelymuseets butikk  til 195,- og gjennom Little Sun-prosjektet støtter museet distribusjonen av lamper på en lokal skole i Kayunga-distriktet i Uganda

[KSS]

Luxo og Anglepoise

Luxo L-1

Luxo L-1. Foto (CC): Peter Haakonsen

Luxo-lampen hadde 75-årsjubileum i fjor, og er et ikon i norsk designsammenheng. Ikke minst på grunn av dens brukervennlige og praktiske funksjon, nemlig muligheten til å posisjoneres i utallige vinkler takket være en konstruksjon av springfjærer og ledd. Dens karakteristiske form er dessuten foreviget som en egen animasjonsfigur av Disney-selskapet Pixar.

Det hele begynte med en springfjærprodusent i England på starten av 1900-tallet. Firmaet Herbert Terry and Sons produserte små og store fjærer til biler, maskiner, sykkelseter og verktøy. I 1933 tok bilingeniør Robert Carwardine kontakt med Terry. Han hadde arbeidet med et patent på en lampe med bevegelige ledd, og trengte spesialtilpassede fjærer for at dette skulle realiseres. Samarbeidet med Terry resulterte i at modellen Anglepoise 1208 var ute på markedet i løpet av kort tid. Etter noen år utviklet de modellen Anglepoise 1227, hvor antall fjærer var blitt redusert fra fire til tre. Nå var Anglepoise en stor suksess i England.

I 1937 mottok Jacob (Jac) Jacobsen (1901 – 1992), som drev med import av symaskiner, to pakker med Anglepoise-lamper. Han ble fascinert av fjærsystemet som gjorde det mulig å stille lampen inn i ulike posisjoner, og ville produsere noe lignende i Norge. Men først ville han forsøke å forbedre mekanikken litt. Jacobsen endret litt på mekanikken, og lanserte den første Luxo-lampen L-1 i 1937 (den ble først kalt 1001 – på grunn av de mange mulige vinklene den kunne posisjoneres i). Luxo og Anglepoise har vært i produksjon siden den gang, men det var Luxo som havnet på det amerikanske markedet. Totalt har L-1 solgt i 25 millioner eksemplarer (tall fra 2012).

Historien om hvordan Anglepoise-lampene havnet hos Jacbosen er kjent for alle som søker informasjon om Luxo-lampens tilblivelse. Men det er ikke spesifisert hvordan Jacobsen faktisk endret Anglepoise-konstruksjonen til det bedre, annet enn at han gikk fra tre til fire fjærer. Den første modellen, Anglepoise 1208, hadde faktisk fire fjærer. Sannsynligvis fikk Jacobsen se Anglepoise 1227, som ble produsert fra 1935. Denne har tre fjærer i nedre region, og ingen fjærer i lampens «albueledd». I så fall kan man forstå at Luxo har en bedre fordeling av fjærene. Uansett anses også Anglepoise 1227 som ikonisk i dag.

https://i2.wp.com/www.gracesguide.co.uk/images/0/0f/Im1938BIF-Terry.jpg

Annonse fra 1938. Rettigheter: Grace’s Guide. Hentet fra http://www.gracesguide.co.uk/images/0/0f/Im1938BIF-Terry.jpg

Denne annonsen fra 1938 viser en Anglepoise-modell i en kontekst kjent for både Anglepoise og Luxo: Nemlig som arbeidslampe.

I 2009 slo Luxo seg sammen med Glamox, og endret navn til Glamox Luxo. Det produseres Luxo-lamper i mange ulike former og farger, men grunnprinisppet med de utallige justeringsmulighetene er fortsatt deres varemerke.

Se flere bilder på vår Flickr-side.

[PH]

Et mangfold av snurrebasser

Dreidel. CC: Peter Haakonsen

Beate Børresen, førstelektor ved HiOA, har samlet på snurrebasser i nærmere 15 år. Hun har skrevet boka Høytider og høytidsfeiring (1997), der man blant annet kan lese om den jødiske dreidelen (sevivon på hebraisk). For omtrent 2300 år siden dominerte den hellenistiske kulturen i Perserriket. Praktisering av jødisk religion var forbudt. Dreidelen kunne fungere som en måte å studere Torahen på, kamuflert som lek.

Børresen har undervist barn i snurrebassens prinsipper, og latt dem undre seg over hvorfor de snurrer, hvorfor noen ikke snurrer, og hvor det blir av fargene når man snurrer på mønstrete snurrebasser. Det oppstår en optisk fargeblanding som endrer seg gradvis med dreiemomentet. Snurrebasser kan vekke en trang til å lære mer, både om fysikk og om historie. De eldste funnene er av leire, fra Ur (sørøst for Bagdad), og daterer seg til 3500 f.Kr.

Thailandsk origami. CC: Peter Haakonsen

Samlingen til Børresen består blant annet av indiske og tyrkiske snurrebasser med snor, østeuropeiske tresnurrebasser med påmalte ansikter, og moderne plastsnurrebasser med tannrem-mekanikk. Dessuten to snurrebasser fra Telemark, hvor en er rosemalt og den andre er tovet. Hun har også fått en papirsnurrebass brettet etter thailandsk tradisjon, med papir fra Se og Hør (fordi dette papiret passet visst bra til origami). Noen av snurrebassene fungerer bedre enn andre, mens andre krever mer av den som bruker dem. Men det de har til felles er den lange tradisjonen som går på tvers av kulturer, i et møtepunkt mellom lek, estetikk, fysikk og teknikk.

Fra samlingen. CC: Peter Haakonsen

Se flere fotografier på vår Flickr-side.

(PH)

Lyspærer – en spennende historie og mange muligheter

Det er fra 1. september ikke lov å importere tradisjonelle lyspærer til Norge. Det er lov å selge de glødelampene man har på lager, men nå er det kommet nye og strenge regler til lyspærene. Årsaken til forbudet er at EU-ordningen er tatt inn i EØS-avtalen Norge er en del av.  Birger Bergesen, leder for energibruksseksjonen i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) sier til Aftenposten at det finnes en rekke alternativer til de tradisjonelle lyspærene, og at kravene til disse vil øke det neste året.

Lyspæren sies å være oppfunnet av Thomas Alva Edison, men det er mer korrekt å si at han fant opp den lengevarende lyspæren. Han oppfant og utviklet utrolig mange gjenstander og blir ansett som en av de dyktigste oppfinnere i historien. Han haddde 1093 amerikanske patenter, og mange andre patenter i andre land. Han var kjent som Trollmannen fra Menlo Park hvor han hadde sitt verksted som var det første industrielle forskningslaboratorium. Han er kjent som en av de første oppfinnere som innførte prinsipper kjent fra masseproduksjon i sitt virke. Det er nettopp dette som skjedde i utviklingen av lyspæren også. En mengde personer deltok i utviklingen av lyspæren og det ble gjort uttallige utprøvinger for å komme frem til en lyspære som kunne lyse over lengre tid. Flere andre oppfinnere må også sies å være del av oppfinnelsen av lyspæren. Her finnes det mer informasjon om Edison og oppfinnelsen av lyspæren.

20120910-135113.jpg

Brukte lyspærer leverer vi i dag til resirkulering, men det er flere som har begynt å benytte lyspærere innen redesign og på nye måter, vaser for små planter eller som terrarium. For flere ideer se weburbanist. (LKD)

Designpriser delt ut i går

Siren Elise Wilhelmsen ble 6. september kåret til årets unge designer på Norsk Forms prisutdeling, blant annet på grunn av strikkeklokken hun har utviklet. Klokken bruker ett år på å strikke ett skjerf.

  • » Jeg jobber veldig konsepsjonelt, mer som en forsker detektiv, uten å vite hvor jeg kommer til å ende opp.Jeg laget ikke denne klokken for at folk skulle rekke bussen, men for å reflektere noe over tiden, ta tiden tilbake til naturen» sier hun.

Les mer om henne og utdelingen i Aftenposten. Hun vant Time to Design – new talent award i 2010 for denne klokken. Les om dette i vårt tidligere innlegg. Vi har i et annet innlegg omtalt Salt og pepperbøssene «TVI TVI» som Wilhelmsen har laget.

Andre prismottakere var Grete Smedal ( for fargesettingen av Longyearbyen) og Peter Opsvik (Jacob-prisen). Mer om Norsk Forms priser finner du her. (LKD)

Den usynlige sykkelhjelm – svenske Hövding

De to svenske industridesignerne, Anna Haupt og Terese Alstin, har jobbet med et konsept på en ny sykkelhjelm. En usynlig sykkelhjelm. Det har tatt sju år med forskning på sykkelmønster og de har samlet inn rundt 60 millioner svenske kroner på utarbeidelsen av produktet. De har fått spørsmål som «hvordan man som jente kan komme på noe så teknisk» og andre kjønnsfordommer.

Sykkelhjelmer har holdt seg ganske like i utforming gjennom tidene, den største forskjellen er ulike design på hjelmen. Men hjelmen er fortsatt en hjelm.

Hövding sykkel»hjelm» er noe helt annet enn hva du har sett tidligere. Det er ikke en hjelm i seg selv, det er en hals som registrerer endringer i sykkelmønsteret og blåser opp en airbaghette rundt ditt hode hvis du krasjer. Ganske så genialt. Fin er den også. Kommer i to design og to størrelser.

Se video om hjelmen her:

The Invisible Bicycle Helmet | Fredrik Gertten av Focus Forward Films

Vi vil ha!  ❤

[KSS]