Teknologi og design i skolen – ny lærebok

Høsten 2014 kom det ut en ny lærebok fra Cappelen Damm Akademisk om Teknologi og design i skolen.

Teknologi og design kom inn i skolen gjennom Kunnskapsløftet (K06). Det er flere kompetansemål som er knyttet til dette flerfaglige området. Læreplanen presiserer at det skal være et flerfaglig emne der fagene kunst og håndverk, naturfag og matematikk samarbeider.

Teknologi og design i skolen Mange undervisningopplegg har blitt gjennomført innen teknologi og design i skolen, og mange her ved Institutt for estetiske fag.  I boken har forfatterne ønsket å samle erfaringer og refleksjoner som har blitt gjort i forhold til disse. Boken bygger derfor på prosjekter som har blitt prøvd ut i skolen eller på kurs for lærere. Boken har tydelig forankring i flere fag og dekker behovet for faglig refleksjon knyttet til praksis. Kort sagt gjør forfatterne det enkelt for oss å komme i gang med interessante prosjekter, som har stor faglig verdi sier Geir Martiniussen ved Høgskolen i Oslo og Akershus i sin omtale av boka på Utdanningsnytt.

Boken er skrevet av:

Liv Klakegg Dahlin er ansatt ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Fakultet for teknologi og design, der hun blant annet jobber med formidling og kompetanseheving innen fagområdet estetiske fag.

Anne-Gunn Svorkmo er ansatt på Matematikksenteret hvor hun har arbeidet de siste ti årene. For tiden er hun engasjert i Ny GiV og Mattelyst som er et utviklingsprosjekt for grunnskolene i Nord-Gudbrandsdalen. Hun har tidligere jobbet i grunnskolen i 20 år både som allmennlærer og kunst og håndverkslærer.

Liv Odrunn Voll er ansatt ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier, der hun underviser i naturfag og blant annet jobber med Teknologi og design, entreprenørskap og fysikk.

Skal vi bli gode på problemløsing og innovasjon, må det satses på teknologi og design for alle i skolen, sier forfatterne på Forskning.no

Ønsker vi å satse utvikling av kompetanse i problemløsing og innovasjon, må vi starte i første klasse med å jobbe flerfaglig og fortsette med dette oppover i skolegangen sier de videre.

Boka er også omtalt på Naturfagsenterets nettsider

Reklamer

Little Sun

Kunstner Olafur Eliasson og ingeniør Frederik Ottesen har utviklet Little Sun, en solcelledrevet lampe, for å gi lys til deler av verden uten tilgang på elektrisitet.

Little Sun er formet som en sol, er like stor som en hånd, den kan henges rundt halsen, på sykkelen, i taket, på veggen, hvor du vil.

Den er nå tilgjengelig i Astrup Fearnelymuseets butikk  til 195,- og gjennom Little Sun-prosjektet støtter museet distribusjonen av lamper på en lokal skole i Kayunga-distriktet i Uganda

[KSS]

Luxo og Anglepoise

Luxo L-1

Luxo L-1. Foto (CC): Peter Haakonsen

Luxo-lampen hadde 75-årsjubileum i fjor, og er et ikon i norsk designsammenheng. Ikke minst på grunn av dens brukervennlige og praktiske funksjon, nemlig muligheten til å posisjoneres i utallige vinkler takket være en konstruksjon av springfjærer og ledd. Dens karakteristiske form er dessuten foreviget som en egen animasjonsfigur av Disney-selskapet Pixar.

Det hele begynte med en springfjærprodusent i England på starten av 1900-tallet. Firmaet Herbert Terry and Sons produserte små og store fjærer til biler, maskiner, sykkelseter og verktøy. I 1933 tok bilingeniør Robert Carwardine kontakt med Terry. Han hadde arbeidet med et patent på en lampe med bevegelige ledd, og trengte spesialtilpassede fjærer for at dette skulle realiseres. Samarbeidet med Terry resulterte i at modellen Anglepoise 1208 var ute på markedet i løpet av kort tid. Etter noen år utviklet de modellen Anglepoise 1227, hvor antall fjærer var blitt redusert fra fire til tre. Nå var Anglepoise en stor suksess i England.

I 1937 mottok Jacob (Jac) Jacobsen (1901 – 1992), som drev med import av symaskiner, to pakker med Anglepoise-lamper. Han ble fascinert av fjærsystemet som gjorde det mulig å stille lampen inn i ulike posisjoner, og ville produsere noe lignende i Norge. Men først ville han forsøke å forbedre mekanikken litt. Jacobsen endret litt på mekanikken, og lanserte den første Luxo-lampen L-1 i 1937 (den ble først kalt 1001 – på grunn av de mange mulige vinklene den kunne posisjoneres i). Luxo og Anglepoise har vært i produksjon siden den gang, men det var Luxo som havnet på det amerikanske markedet. Totalt har L-1 solgt i 25 millioner eksemplarer (tall fra 2012).

Historien om hvordan Anglepoise-lampene havnet hos Jacbosen er kjent for alle som søker informasjon om Luxo-lampens tilblivelse. Men det er ikke spesifisert hvordan Jacobsen faktisk endret Anglepoise-konstruksjonen til det bedre, annet enn at han gikk fra tre til fire fjærer. Den første modellen, Anglepoise 1208, hadde faktisk fire fjærer. Sannsynligvis fikk Jacobsen se Anglepoise 1227, som ble produsert fra 1935. Denne har tre fjærer i nedre region, og ingen fjærer i lampens «albueledd». I så fall kan man forstå at Luxo har en bedre fordeling av fjærene. Uansett anses også Anglepoise 1227 som ikonisk i dag.

https://i2.wp.com/www.gracesguide.co.uk/images/0/0f/Im1938BIF-Terry.jpg

Annonse fra 1938. Rettigheter: Grace’s Guide. Hentet fra http://www.gracesguide.co.uk/images/0/0f/Im1938BIF-Terry.jpg

Denne annonsen fra 1938 viser en Anglepoise-modell i en kontekst kjent for både Anglepoise og Luxo: Nemlig som arbeidslampe.

I 2009 slo Luxo seg sammen med Glamox, og endret navn til Glamox Luxo. Det produseres Luxo-lamper i mange ulike former og farger, men grunnprinisppet med de utallige justeringsmulighetene er fortsatt deres varemerke.

Se flere bilder på vår Flickr-side.

[PH]

Sykkelslanger – så mye mer enn bare en slange

I ungdomsskolen er det kommet nye valgfag, blant annet Design og redesign. 27.-29. september holdt EIK kurs innen fagfeltet og materialene som ble brukt var sykkelslanger og dekk. Sykkelslanger er torus-formede ballonger som er laget av ugjennomtrengelige (til en viss grad) materialer, som mykt, elastisk, syntetisk gummi, for å hindre luftlekkasje.

Materialet har egenskaper som er ganske likt skinn på flere måter; det er mykt, holdbart, kraftig og vil ikke rakne. Det gjør at materialet egner seg godt for å jobbe med i skolen. I tillegg er det gratis! Ta en tur til din nærmeste sykkelforhandler, og du vil helt sikkert få noen brukte sykkelslanger (og dekk) med deg hjem.

[KSS]

Kjente teknologiske produkter: Spinning Jenny

Det kjente teknologiske produktet Spinning-Jenny var en spinnemaskin, fra England på slutten av 1700-tallet. Spinning-Jenny sies å være starten på industrialiseringen, og ble utviklet for å dekke behovet for å effektivisere spinning ved å bruke maskiner i stedet for manuelle metoder.

Hargreave improved spinning jenny

Popular Science Monthly Volume 39

Denne maskinen kunne erstatte 20 – 30 spinnere. Dette førte til at mange mistet jobben sin, som igjen førte til store demonstrasjoner og opptøyer blant arbeidere. Innføring av maskiner for spinning og veving fikk store konsekvenser for utvikling av annen mekanisk industri, transport, bosetning, befolkningstetthet, sosiale strukturer, økonomisk utvikling etc.

Kunnskapen som vi i dag har om Spinning-Jenny omhandler ikke bare funksjonen som produktet fylte, men hvordan produktet fungerte i samspillet med andre produkter og samfunnet. Teknologi kan sees som en forhandlingsprosess mellom natur og kultur. Naturen setter grenser for hva som er teknisk mulig, mens kulturen setter grenser for hva som er kulturelt mulig (Andersen og Sørensen, 1992). Å kjenne til historien til eller «stamtavla» til ulike produkter er en sentral del av kunnskapen om produktet.

En sentral del av teknologi og designkompetansen er også å kjenne konsekvensene av den teknologiske utvikling. Det vil hele tiden være en avveining mellom hva som er praktisk mulig og hva som er samfunnsmessig ønskelig. I tillegg blir stadig nye etiske diskusjoner og problemsstillinger aktuelle. Dette omfatter f.eks miljø-ødeleggelser og forurensing. Vi har nå i dag blitt mer klar over skadelige konsekvenser av noen typer produksjoner, f.eks tekstil, og hvilke konsekvenser vår stadig økende produksjon har for energibruk, global oppvarming og klimaendringer.

Bildet er hentet fra Popular Science Montly Vol 39
Andersen, H.W. & Sørensen, K.H. (1992): Frankensteins Dilemma: en bok om teknologi, miljø og verdier. Oslo: Ad Notam Gyldendal.

Et mangfold av snurrebasser

Dreidel. CC: Peter Haakonsen

Beate Børresen, førstelektor ved HiOA, har samlet på snurrebasser i nærmere 15 år. Hun har skrevet boka Høytider og høytidsfeiring (1997), der man blant annet kan lese om den jødiske dreidelen (sevivon på hebraisk). For omtrent 2300 år siden dominerte den hellenistiske kulturen i Perserriket. Praktisering av jødisk religion var forbudt. Dreidelen kunne fungere som en måte å studere Torahen på, kamuflert som lek.

Børresen har undervist barn i snurrebassens prinsipper, og latt dem undre seg over hvorfor de snurrer, hvorfor noen ikke snurrer, og hvor det blir av fargene når man snurrer på mønstrete snurrebasser. Det oppstår en optisk fargeblanding som endrer seg gradvis med dreiemomentet. Snurrebasser kan vekke en trang til å lære mer, både om fysikk og om historie. De eldste funnene er av leire, fra Ur (sørøst for Bagdad), og daterer seg til 3500 f.Kr.

Thailandsk origami. CC: Peter Haakonsen

Samlingen til Børresen består blant annet av indiske og tyrkiske snurrebasser med snor, østeuropeiske tresnurrebasser med påmalte ansikter, og moderne plastsnurrebasser med tannrem-mekanikk. Dessuten to snurrebasser fra Telemark, hvor en er rosemalt og den andre er tovet. Hun har også fått en papirsnurrebass brettet etter thailandsk tradisjon, med papir fra Se og Hør (fordi dette papiret passet visst bra til origami). Noen av snurrebassene fungerer bedre enn andre, mens andre krever mer av den som bruker dem. Men det de har til felles er den lange tradisjonen som går på tvers av kulturer, i et møtepunkt mellom lek, estetikk, fysikk og teknikk.

Fra samlingen. CC: Peter Haakonsen

Se flere fotografier på vår Flickr-side.

(PH)