Kjente teknologiske produkter: Spinning Jenny

Det kjente teknologiske produktet Spinning-Jenny var en spinnemaskin, fra England på slutten av 1700-tallet. Spinning-Jenny sies å være starten på industrialiseringen, og ble utviklet for å dekke behovet for å effektivisere spinning ved å bruke maskiner i stedet for manuelle metoder.

Hargreave improved spinning jenny

Popular Science Monthly Volume 39

Denne maskinen kunne erstatte 20 – 30 spinnere. Dette førte til at mange mistet jobben sin, som igjen førte til store demonstrasjoner og opptøyer blant arbeidere. Innføring av maskiner for spinning og veving fikk store konsekvenser for utvikling av annen mekanisk industri, transport, bosetning, befolkningstetthet, sosiale strukturer, økonomisk utvikling etc.

Kunnskapen som vi i dag har om Spinning-Jenny omhandler ikke bare funksjonen som produktet fylte, men hvordan produktet fungerte i samspillet med andre produkter og samfunnet. Teknologi kan sees som en forhandlingsprosess mellom natur og kultur. Naturen setter grenser for hva som er teknisk mulig, mens kulturen setter grenser for hva som er kulturelt mulig (Andersen og Sørensen, 1992). Å kjenne til historien til eller «stamtavla» til ulike produkter er en sentral del av kunnskapen om produktet.

En sentral del av teknologi og designkompetansen er også å kjenne konsekvensene av den teknologiske utvikling. Det vil hele tiden være en avveining mellom hva som er praktisk mulig og hva som er samfunnsmessig ønskelig. I tillegg blir stadig nye etiske diskusjoner og problemsstillinger aktuelle. Dette omfatter f.eks miljø-ødeleggelser og forurensing. Vi har nå i dag blitt mer klar over skadelige konsekvenser av noen typer produksjoner, f.eks tekstil, og hvilke konsekvenser vår stadig økende produksjon har for energibruk, global oppvarming og klimaendringer.

Bildet er hentet fra Popular Science Montly Vol 39
Andersen, H.W. & Sørensen, K.H. (1992): Frankensteins Dilemma: en bok om teknologi, miljø og verdier. Oslo: Ad Notam Gyldendal.

Et mangfold av snurrebasser

Dreidel. CC: Peter Haakonsen

Beate Børresen, førstelektor ved HiOA, har samlet på snurrebasser i nærmere 15 år. Hun har skrevet boka Høytider og høytidsfeiring (1997), der man blant annet kan lese om den jødiske dreidelen (sevivon på hebraisk). For omtrent 2300 år siden dominerte den hellenistiske kulturen i Perserriket. Praktisering av jødisk religion var forbudt. Dreidelen kunne fungere som en måte å studere Torahen på, kamuflert som lek.

Børresen har undervist barn i snurrebassens prinsipper, og latt dem undre seg over hvorfor de snurrer, hvorfor noen ikke snurrer, og hvor det blir av fargene når man snurrer på mønstrete snurrebasser. Det oppstår en optisk fargeblanding som endrer seg gradvis med dreiemomentet. Snurrebasser kan vekke en trang til å lære mer, både om fysikk og om historie. De eldste funnene er av leire, fra Ur (sørøst for Bagdad), og daterer seg til 3500 f.Kr.

Thailandsk origami. CC: Peter Haakonsen

Samlingen til Børresen består blant annet av indiske og tyrkiske snurrebasser med snor, østeuropeiske tresnurrebasser med påmalte ansikter, og moderne plastsnurrebasser med tannrem-mekanikk. Dessuten to snurrebasser fra Telemark, hvor en er rosemalt og den andre er tovet. Hun har også fått en papirsnurrebass brettet etter thailandsk tradisjon, med papir fra Se og Hør (fordi dette papiret passet visst bra til origami). Noen av snurrebassene fungerer bedre enn andre, mens andre krever mer av den som bruker dem. Men det de har til felles er den lange tradisjonen som går på tvers av kulturer, i et møtepunkt mellom lek, estetikk, fysikk og teknikk.

Fra samlingen. CC: Peter Haakonsen

Se flere fotografier på vår Flickr-side.

(PH)

Lyspærer – en spennende historie og mange muligheter

Det er fra 1. september ikke lov å importere tradisjonelle lyspærer til Norge. Det er lov å selge de glødelampene man har på lager, men nå er det kommet nye og strenge regler til lyspærene. Årsaken til forbudet er at EU-ordningen er tatt inn i EØS-avtalen Norge er en del av.  Birger Bergesen, leder for energibruksseksjonen i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) sier til Aftenposten at det finnes en rekke alternativer til de tradisjonelle lyspærene, og at kravene til disse vil øke det neste året.

Lyspæren sies å være oppfunnet av Thomas Alva Edison, men det er mer korrekt å si at han fant opp den lengevarende lyspæren. Han oppfant og utviklet utrolig mange gjenstander og blir ansett som en av de dyktigste oppfinnere i historien. Han haddde 1093 amerikanske patenter, og mange andre patenter i andre land. Han var kjent som Trollmannen fra Menlo Park hvor han hadde sitt verksted som var det første industrielle forskningslaboratorium. Han er kjent som en av de første oppfinnere som innførte prinsipper kjent fra masseproduksjon i sitt virke. Det er nettopp dette som skjedde i utviklingen av lyspæren også. En mengde personer deltok i utviklingen av lyspæren og det ble gjort uttallige utprøvinger for å komme frem til en lyspære som kunne lyse over lengre tid. Flere andre oppfinnere må også sies å være del av oppfinnelsen av lyspæren. Her finnes det mer informasjon om Edison og oppfinnelsen av lyspæren.

20120910-135113.jpg

Brukte lyspærer leverer vi i dag til resirkulering, men det er flere som har begynt å benytte lyspærere innen redesign og på nye måter, vaser for små planter eller som terrarium. For flere ideer se weburbanist. (LKD)

Tårn og kupler

Utsiktstårn London2012

CC.LKDahlin

Vi har mange tårn og kupler rundt oss og vi kan oppdage den om vi vender blikket opp. Vi finner kupler i ulike kulturer og disse bygningsdetaljene er brukt for å gi mulighet for luft og utsyn, men også å signalisere makt og myndighet og er ofte knyttet til religiøse bygg som kirker og moskeer. Det finnes mange gamle, men det bygges stadig nye.

Et eksempel på et nytt tårn er det store utsiktstårnet som ble bygd i den Olympiske parken i London sommeren 2012. Utsiktstårnet var utformet av den kjente kunstneren Anish Kapoor.

I teknologi og design kan tårn og kupler være et godt utgangspunkt for arbeidet med blant annet konstruksjoner og strukturer. De forteller mye om samfunn, økonomi og ikke minst teknologiens utvikling.Hvordan har de klart å bygge disse tårnene og kuplene? Hva var nødvendig av utstyr og materialer for å få det til? Hvordan er konstruksjonen? Hvorfor fikk de den utforming de fikk?  Noe av dette kan illustreres gjennom fortellingen hentet fra boken til Ross KingBrunelleschi’s Dome: The Story of the Great Cathedral in Florence (2000)

CC: Sailko

I over 100 hadde de bygd på den nye og store katedralen i Firenze Santa Maria del Fiore. I over 50 år hadde det i den uferdige kirken stått en 300 ”foot” lang model av hvordan den ferdige kirken skulle se ut. Den skulle ha en kuppel så stor at når den var bygd så ville den være den høyeste og største kuppel noen gang bygd. Problemet var at ingen visste hvordan de skulle klare å konstruere denne. Den ubygde kuppelen til Santa Maria del Fiore hadde blitt den største arkitektoniske utfordring i sin tid.

Mange eksperter mente at den var umulig å bygge. De som hadde laget den opprinnelige planen hadde heller ingen ide om hvordan konstruere kuppelen. De hadde bare en tro på at en gang i fremtiden ville Gud komme med en løsning og at noen arkitekter med mer kunnskap ville bli funnet en gang i fremtiden.

Problemet var at kuppelen var for stor og trykket ovenfra ville presse veggene ut. En arkitektkonkurranse ble utlyst og gullsmeden Brunelleschi kom opp med en helt ny ide. Han forslo å bygge kuppelen med en ring og ”rib” støtte av eiketømmer, og at kuppelen skulle bygges med to skall som støttet hverandre. I tillegg laget han et system av teglsteinene som kuppelen er bygd av, slik at de ble lagt i et fiskebensmønster. Dette gjorde det mulig å bygge kuppelen og sikre at steinene ikke falt ned under byggingen av kuppelen. Mønsteret gjør at vekten blir rettet utover mot kuppelens støtte mer enn nedover mot gulvet. Det tok 25 år å bygge kuppelen.

Fortellingen illustrerer noe av den historie og prinsipper som ligger bak konstruksjon av tårn og kupler.En kuppel er en regelmessig krummet hvelv som vi finner over eller på toppen av et bygg. Den krummer seg over et grunnplan som kan være sirkelformet, elliptisk eller polygonalt. Det finnes mye ressurser på nett om kupler:

Renesansearkitektur – en kunsthistorisk fagressurs

Matematikksenteret arkitektur og matematikk– en PowerPointpresentasjon

Praktiske eksempler på å bygge kupler selv

Bildesamlinger

Vi vil følge opp tematikken her videre fremover.(LKD)

Designpriser delt ut i går

Siren Elise Wilhelmsen ble 6. september kåret til årets unge designer på Norsk Forms prisutdeling, blant annet på grunn av strikkeklokken hun har utviklet. Klokken bruker ett år på å strikke ett skjerf.

  • » Jeg jobber veldig konsepsjonelt, mer som en forsker detektiv, uten å vite hvor jeg kommer til å ende opp.Jeg laget ikke denne klokken for at folk skulle rekke bussen, men for å reflektere noe over tiden, ta tiden tilbake til naturen» sier hun.

Les mer om henne og utdelingen i Aftenposten. Hun vant Time to Design – new talent award i 2010 for denne klokken. Les om dette i vårt tidligere innlegg. Vi har i et annet innlegg omtalt Salt og pepperbøssene «TVI TVI» som Wilhelmsen har laget.

Andre prismottakere var Grete Smedal ( for fargesettingen av Longyearbyen) og Peter Opsvik (Jacob-prisen). Mer om Norsk Forms priser finner du her. (LKD)

Internasjonal pris til samarbeid om teknologi og design i skolen

Et samarbeid som Nasjonalt senter for kunst og kultur har deltatt i de siste årene har vunnet pris i den europeiske konkurransen om beste bidrag til «Partnerships that Inspire Young People in Science, Technology, Engineering and Maths (STEM) in Europe». Neste runde blir The Global Award i konkurranse med Afrika, Australia og Amerika, som finner sted under konferansen til International Partnership Network, IPN, i Durban 25. – 28. september.

Prisen har gått til TEKin (Teknologi-inspiratørene) som er et nettverk som ble opprettet våren 2009. Medlemmene i nettverket er tre nasjonale sentre for opplæringa og åtte arbeidslivsorganisasjoner. Disse er:

  • NHO Næringslivets hovedorganisasjon
  • NT Norsk Teknologi
  • BNL Byggenæringens Landsforening
  • NITO Norges ingeniørorganisasjon
  • Tekna
  • NTNU Skolelaben
  • SV Statens Vegvesen
  • JBV Jernbaneverket
  • OLF Oljeindustriens landforening
  • Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen
  • Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen
  • Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen

Samarbeidet er en del av de aktivitetene som Kunst- og kultursenteret har deltatt i/satt i gang. Andre aktiviteter kunst og kultursenteret har satt i gang i forhold til teknologi og design er:

(LKD)