Kumlokk – mye mer enn et lokk

Vi har de rundt oss, tråkker på dem og «ser» de vel kanskje ikke før vi blir oppmerksomme på dem, men da dukker de opp hele tiden.

Av og til fører det til at en begynner å undre seg og stille spørsmål. I Norge anslås det, av flere av kildene vi har sett på, å være bortimot en million kumlokk. Bare i Oslo er det opp imot 100.000 av dem.  Noe som en kan undre seg litt over, er at kumlokk i kjørebanen roterer flere ganger i løpet av året – forårsaket av bilkjøringen.

Aftenpostens korrespondent i New York melder 25.mai 2012 om at det stjeles gjerder og kumlokk. Det er særlig gjerder som er satt opp som beskyttelse for trær, og farligst av alt kumlokk. Det kan jo føre til at folk faller ned i hullene. Det er også farlig for biler.

20120525-151620.jpg

Foto av LKDahlin.

Oslos kumlokk

Dette kumlokket i Oslo er fra 2005 og har en ny spesialutformet design. Det er Thomas Thiis-Evensen som har designet dem. Det skal være ca 300 av dem. Prosessen bak designen beskrives av Hovedstaden.info slik: «Da ideen om nye kumlokk i sentrum dukket opp, ble det altså fra Thiis-Evensen foreslått en ny design med tilknytning til et markant oslosymbol. Byvåpenet kunne være aktuelt. Så viste det seg å være helt uaktuelt fordi byseglet var noe som ikke skulle tråkkes på. Protesten ble tatt ti følge, og i stedet utformet Thomas-Thiis Evensen et utkast som involverte byens segl som kumlokkets sentrale element.»

Urban gruvedrift?

Stjeling av kumlokk skjer ikke bare i New York og har også begynt å skje i Norge og det er en internasjonal trend. Tyver vender seg nå mot andre metaller enn gull og sølv. Kobber er et dyrt metall og stjeles, mens jern er billigere. Det høres kanskje rart ut å stjele noe så tungt som jern, men samler en sammen/stjeler nok blir det penger av dette også.  Kumlokk finnes også lett tilgjengelig. Dette kan vel kanskje kalles «urban mining»?

Krav til et kumlokk 

Et kumlokk skal helst være så stort at en mannsperson enkelt kan gå ned i kummen. Det skal også kunne tåle et trykk alt etter bruk. Om det er beregnet  at tungtransport skal kunne kjøre over eller om det er på fortau og steder hvor det er fotgjengere.

Kumlokk har også ofte hull som gjør det mulig å løfte dem opp vedhjelp av ulike nøkler/verktøy. Noen kumlokk «låses» også ved hjelp av elektro-magnestisme.

Kumlokk blir i forhold til sikkerhet av og til sveiset fast slik at de ikke kan åpnes. Dette har skjedd i forhold til presidentbesøk i Oslo, eller om det skal foregå bilrace. På grunn av den aerodynamiske designen har en opplevd at racebiler har laget nok vakum til å løfte opp kumlokk.

Samling og inspirasjon

Det finnes et eget museum for kumlokk i Ferrara i Nord-Italia hvor det er samlet en mengde kumlokk.  Fra Norge er byer som Oslo, Bergen, Molde og Ålesund representert, skriver Aftenposten. I Molde har de produsert 9 ulike typer gateskulpterer som de kaller de. Se tekst om kumlokk i Molde bymuseum. I Oslo finne flere varianter og det finnes både firkantede og runde kumlokk.  De runde lokkene, hvor det står VAV eller OVA, tilhører Vann- og avløpsetaten. Firkantede lokk tilhører Samferdselsetaten. Det foregår en diskusjon om hvorfor kumlokkene er runde, men det finnes altså både runde og firkantede.

Bruken av kumlokk strekker seg flere tusen år tilbake. Lokkformede steiner ble brukt til å dekke over rennesteinen og kloakk og en har funnet steiner helt tilbake til romertiden. Eksempler fra dette har en funnet i den romerske leiren Vindobona som lå der Wien ligger i dag og finnes i Wien Museum

Kumlokk har en lang historie. Noen nettsteder gjengir noe av denne historien slik som Sewerhistory. Her finnes det oversikter over ulike kumlokk, men også ulike patenter m.m.

Det finnes flere bildesamlinger  på nettet hvor en kan se kumlokk fra ulike byer. Dette finner en på Panoramio og på Flickr. Det er mange som lar seg fasinere av disse nødvendige, tunge og flotte designelementene som vi omgir oss med.  Det finnes eksempler på kunstnere som lar seg inspirere av kumlokk som Bobbi Mastrangelo, men det finnes sikkert mange flere også som lar seg fasinere av kumlokk?

Flere kumlokk bilder finnes her: http://www.flickr.com/photos/79726188@N07/sets/72157629987282522/

LKD

Lydpaneler, en elevbedrift

Interiør og utstillingsdesign ved Thora Storm vgs i Trondheim fikk i oppussingsoppdrag å male om noen av rommene og trappeoppganger på Persaunet statlige transittmottak i Trondheim. Under klassens første besøk, ble det lagt merke til høy klang og ekko i oppgangene, og dermed ble tanken om elevbedrift som lager lyddempende veggpaneler født.

Panelene har en størrelse på 60x60x60 og består av en treramme rundt en trinnlydsdempende isoleringsplate dekket med en gjennomhullet, hvitmalt gipsplate. Platen absorberer både lyd og er brannsikker. På baksiden er det limt en tett membran.

Gipsplatene er dekorert med silkepapir med påtrykt mønster. Ved å dekorere panelene, fungerer de også som veggdekorasjon, de blir bilder på veggen, og vil gi en god stemning til rommet, både estetisk og fysisk.

Faglærer Hazel Sigrid Wolff har gitt oss tekst og bilder til dette innlegget, og hele oppsummeringen av prosjektet kan du laste ned som pdf her.

[KSS]

Lydpaneler i kontorlokaler

20120521-140742.jpg

Lydpaneler brukes til å feste på vegger for å absorbere lydbølgene i rom med mye gjenklang. Resultatet gir et lavere støynivå, som igjen kan gi et roligere arbeidsmiljø. Lydpaneler brukes ofte i kontorlokaler og da ser de gjerne så nøytrale ut at mange ikke oppdager de, noe som også kan være en del av poenget.

[KSS]

Redesign og marin forsøpling

Marin forsøpling. Foto: Tina Tvedt

Marin forsøpling. Foto: Tina Tvedt

Marin forsøpling. Foto: Tina Tvedt

Marin forsøpling. Foto: Tina Tvedt

Fra høsten 2012 innføres flere nye valgfag i ungdomsskolen. Ett av de er valgfaget design og redesign. Sentralt i faget står benyttelse og videreutvikling av forkastede produkter og materialer som kan bidra til å utvikle miljøbevissthet. Et spennende utgangspunkt for funn av materialer kan være skolens lokale strandlinje. Marin forsøpling kan være alt fra plastkanner, tapte fiskeredskaper, deler fra båter, glass, plastembalsje og ellers alt som ikke hører naturlig hjemme ved sjøen. Dette er søppel som blant annet  skaper en fare for dyrelivet og gjør det utrivelig å oppholde seg i strandsonen. Hvert år arrangeres strandryddedagen av Hold Norge rent. Den internasjonale strandryddedagen inngår i et prosjekt i regi av den amerikanske stiftelsen Ocean Conservancy, og er blitt gjennomført i stadig flere land siden 1986. Norge deltok for første gang i 2011.  Funnene fra en slik dag kan skape et godt materialgrunnlag for arbeid med valgfaget design og redesign. Les mer om strandryddedagen her: www.ryddenstrand.no og her : http://www.batliv.com/wip4/detail.epl?id=1273028

Hurra for borrelåsen

Foto: quinn.anya (Flickr)

Dette året er det 60 år siden borrelåsen ble funnet opp, og i går, 13. mai,  var det 53 år siden Velcro ble patentert i USA.

«Borrelås består av to flate stykker som er laget av plast og sydd eller limt til hver sin del av det som skal låses sammen: det ene stykket består av ørsmå, tettsittende, fleksible plastkroker («hankjønn»), det andre er et ullent motstykke med tilsvarende løkkeformede plasttråder og hemper («hunkjønn»). Når delene blir presset sammen, huker krokene seg fast i ullen slik at forbindelsen blir fast, men tøyelig. Borrelåsen åpnes ved at stykkene rykkes fra hverandre igjen» (Kilde: Wikipedia).

Oppfinneren av borrelåsen var sveitseren og handelsmannen George de Mestral. Han kalte borrelåsen for Velcro, som er en blanding av ordene velour (fløyel) og crochet (krok). Mestral interesserte seg i hvordan frø festet seg på klær og dyrepels. I mikroskopet så han at frøene hadde pigger med kroker. Disse krokene hekter seg fast i dyr og mennesker som går forbi, og fører til at frøene spres.

Les mer om borrelåsen og se noen fine animasjoner på denne lenken

[KSS]