OL- fakkelen


OL- fakkelen. Foto: Tina Tvedt

Lillehammer 1994. Alle holder pusten. Den offisielle olympiske ilden hadde reist mange tusen kilometer fra Olympia i Athen til Lillehammer, og nå skulle hopperen Gruben sette utfor hoppbakken. Bare to dager før hadde Fidjestøl falt i bakken.  Tenning av den olympiske ilden har siden den første fakkelstafetten i Berlin 1936 vært blant de mest spektakulære øyeblikkene i åpningssermoniene.

Mange var spent: klarer han å stå eller vil også Gruben falle? De som stod bak utviklingen av fakkelen var også spente på om fakkelen ville holde seg brennende i omtrent 100 kilometer i timen? Eller ville den slukke? Det var et magisk øyeblikk og det gikk bra. Den olympiske ild hadde nok en gang nådd sitt mål og de olympiske leker kunne begynne.

Historien bak utviklingen av Ol-fakkelen til Lillehammer OL viser et utfordrende oppdrag. Denne historien ble fortalt i Dagbladet 1996. Kravet til fakkelen var spesifisert at den skulle kunne brenne i en vindstyrke på opp til 70 km i timen. Andre krav var i forhold til vekt, brenntid og utforming av fakkelen. Den skulle også kunne brenne som en fane.  Dette satte store krav til utforming av fakkelen og til den pyrotekniske løsningen. Det ble eksperimentert med ulike brennstoff og avansert teknologi. Den fakkelen som ble utviklet av Kahrs arkitekter og som vant design konkurransen var et produkt hvor teknologi og design smeltet sammen til et produkt av ypperste klasse.


[LKD]

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s