Teknologi- og designhistorie – Eiffeltårnet

Et symbol

Eiffeltårnet er blitt til et symbol, for Paris og for Frankrike og er en av de mest berømte severdighetene i Frankrikes hovedstad. I året 2000 ble det installert blitslys og prosjektører, som etterhvert har blitt del av det nattlige Paris. Tårnet har også en meteorologisk stasjon, et luftfyr og radio og-tv antenner.

I første og andre etasje finnes restauranter og på toppen en snackbar. Og hvis man har flaks og god sikt, så kan man se opptil 67 km utover Paris.

Hvert år blir tårnet besøkt av mer enn 5 millioner mennesker og har hatt over 200 millioner besøkende.

Tårnet fikk det navnet, fordi det ble oppkalt etter sin konstruktør, Alexandre Gustave Eiffel. Tårnet skulle stå ferdig til verdensutstillingen i Paris og ble bygget i perioden 1887 til 1889.

Det var opprinnelig ment som et provisorisk byggverk og skulle tas ned, men tårnet fikk stå da det viste seg å være viktig for radio- og telekommunikasjonen i Paris.

20120223-212315.jpg

Om byggingen:

Over 300 stålarbeidere ble brukt til å sette sammen tårnet som er 300 meter høyt (324 med antennen) og har en totalvekt på 10.000 tonn. Heldigvis døde kun en arbeider under konstruksjonen. Alt sammen kostet ca. 20 mil. Norske kroner.

Den første besøkende var den daværende prinsen av Wales, Edward den 7. som besteg den 10. juni 1889, 1665 trappetrinn.

Eiffeltårnet var verdens høyeste byggverk frem til 1930 da det ble overgått av den 319 meter høye Chrysler – bygningen i New York, som i året 1931 ble overgått av The Empire State bygningen.

Adskillige reproduksjoner finnes som f.eks i :

– Tokyotårnet, Japan. 332 meter høyt og  Tokyos høyeste byggverk

Blackpooltårnet i England, 158 meter høyt, 3000 tonn stål og 93 tonn støpejern

Shenzhen, Kina og  Las Vegas, USA og   ved Saltdal videregående skole i Bodø. Laget av elever og her lånt av Kunst og kultursenteret for fremvisning på INOVUS konferansen 2011.

20120223-212424.jpg

LKD

Advertisements

Hva skjer der nede i Bjørvika?

Bjørvika er førstesidestoff i avisene. Stadig vekk. Det fortelles om grunnvann som stiger, om bygg som skygger og stenger, om endrede høyder, bredder, mengder. Om skyhøye kvadratmeterpriser i de nye boligene. Om alt det gamle som må vike for det nye. Det er ikke så rart om mange er opptatt av den voldsomme forandringsprosessen. En prosess det ikke er så lett å følge med i og få innblikk i. Men arkitekter, designere,  kunstnere, ingeniører og entreprenører har vært engasjert i ulike prosjekter i dette arbeidet i åresvis.

Så, hva skjer der nede, egentlig?

I en liten serie av innlegg vil det bli trukket fram og linket til forskjellige relevante prosjekter.  Faggruppers oppgaver, prosesser og resultat.

Temaene vil bla. være  A) Organiserte kunstprosjekter, B) Kunst – hva skjer under overflate, C)Designoppdrag -overordnede grep og detaljerte løsninger, D)Arkitekturen, E)Teknologiske krumspring, F)Landskapsbearbeiding – vei, gangbane, park,  G)materialvalg – glass, stål, betong, tegl, gress, tre. I uordnet rekkefølge.

Akkurat nå er det få steder i Norge det skjer så mye for våre fagområder som her. Nye ideer blir unnfanget, faggrupper samles, brainstorming og ideutvikling utføres og produkter og resultater skapes. For oss som er opptatt av TEKNOLOGI og DESIGN bør det være mye spennende å følge med på. Sett i fugleperspektiv. Sett fra en kontorpult i 5 etg. Eller sett fra en gjenglemt blomstereng.

Som i kunstprosjektet til Hanne Ekkern og Kenneth Alme.

3. februar åpnet de en utstilling i Galleri BOA i Rådhusgaten 19. Kunstnerne har tatt for seg en 5 meter bred og 60 meter lang uberørt stripe «vill» blomstereng. Fra Operaen og østover ligger denne stripen land som har blitt til av seg selv. Biologer hevder det er et spesielt unikt og rikt artsmangfold nettopp her.  Hva annet kan den gi oss?

Sjekk ut denne nettsiden.

Galleri BOA,    www.boakunst.no

BTW

OL- fakkelen

OL- fakkelen. Foto: Tina Tvedt

Lillehammer 1994. Alle holder pusten. Den offisielle olympiske ilden hadde reist mange tusen kilometer fra Olympia i Athen til Lillehammer, og nå skulle hopperen Gruben sette utfor hoppbakken. Bare to dager før hadde Fidjestøl falt i bakken.  Tenning av den olympiske ilden har siden den første fakkelstafetten i Berlin 1936 vært blant de mest spektakulære øyeblikkene i åpningssermoniene.

Mange var spent: klarer han å stå eller vil også Gruben falle? De som stod bak utviklingen av fakkelen var også spente på om fakkelen ville holde seg brennende i omtrent 100 kilometer i timen? Eller ville den slukke? Det var et magisk øyeblikk og det gikk bra. Den olympiske ild hadde nok en gang nådd sitt mål og de olympiske leker kunne begynne.

Historien bak utviklingen av Ol-fakkelen til Lillehammer OL viser et utfordrende oppdrag. Denne historien ble fortalt i Dagbladet 1996. Kravet til fakkelen var spesifisert at den skulle kunne brenne i en vindstyrke på opp til 70 km i timen. Andre krav var i forhold til vekt, brenntid og utforming av fakkelen. Den skulle også kunne brenne som en fane.  Dette satte store krav til utforming av fakkelen og til den pyrotekniske løsningen. Det ble eksperimentert med ulike brennstoff og avansert teknologi. Den fakkelen som ble utviklet av Kahrs arkitekter og som vant design konkurransen var et produkt hvor teknologi og design smeltet sammen til et produkt av ypperste klasse.


[LKD]

RIKS, den kjente og kanskje glemte telefonkiosken

Noen steder i Norge finnes det forsatt noen Røde fine telefonkiosker. Noen ser på disse med gode minner, mens andre igjen med litt forundring. Det kommer ann på hvor gammel du er og om du selv måtte tråkke gatelangs for å få ringt til noen. Ikke helt som i dag hvor telefonene er med oss overalt og ikke lengre bare er et redskap for å «tale» med noen. Det var nemlig det telfonkioskene het i begynnelsen; «talebokser».

Denne telefonkiosken står utenfor Henie Onstadsenteret på Høvikodden. Den er fredet slik de andre røde telefonkiosken er siden 2007.

[LKD]

SKULPTURBIENNALE 2011- MENNESKE OG MASKIN

Årets skulpturbiennale vises i Vigeland-museet frem til 5. februar 2012. Temaet for biennalen er Menneske og maskin.

Menneske og maskin er en aktuell problemstilling for en rekke norske billedkunstnere, både blant den nye generasjonen og de mer etablerte.

Biennalens 29 deltakere speiler denne bredden. De utvalgte verkene har referanser til industri, science fiction, informasjonsteknologi og tekniske oppfinnelser gjennom tidene. En særlig utfordring har vært å formidle verkene ved å fokusere på …forbindelsen mellom kunstneriske og industrielle prosesser.

Kunsthistorien har mange eksempler som belyser forholdet mellom mennesket og maskinene. Særlig tydelig i dagens kunstbilde er arven fra futurismen tidlig på 1900-tallet. Futuristene begynte å ta i bruk elementer fra industrien. Maskinene dukket opp i nye sammenhenger, uten sin opprinnelige nytteverdi og med fokus på formale, estetiske og tematiske kvaliteter. Parallelt med futurismen oppstod kinetisk (bevegelig) skulptur, som dreier seg om hvordan mekaniske konstruksjoner kan generere uventede bevegelser, ofte kombinert med lyd.

I dag ser vi en fornyet oppmerksomhet rundt disse modernistiske retningene. I tillegg har samtidskunsten opprettet forbindelser til biologisk forskning, informasjonsteknologi og det postindustrielle miljøet. Norsk skulpturbiennale 2011 viser hvordan 29 kunstnere har valgt å belyse disse sammenhengene. 

( Kurator Daniel Østvold sin tekst, hentet fra http://www.skulpturbiennale.no/ )

Vigeland-museet

AKA