Hvordan gå frem med ny design hos Patentstyret

Når du har jobbet med en idé, kan du søke beskyttelse på denne ideen. Før du søker er det lurt å undersøke om din idé eller produkt allerede er beskyttet av noen andre. Dette kan du sjekke på Patenstyret. På denne siden finner du en nybegynnerguide, som kan hjelpe deg å finne fram til dine svar. Det skilles mellom varemerkeregistrering, designregistrering og patent. Innenfor design kan du lese om visse krav som må oppfylles for å få registrert din design, og hva som kan designbeskyttes. Du kan søke i søkemotoren til Patentstyret her, og du kan søke i Design- og Mønstertidende fra og med 2003, som er en publikasjon som inneholder kunngjøringer innenfor designområdet. Søknadsavgiften for en designregisterering er 1300,- og inkluderer registrering for 5 år inntil tre klasser.

Hvorfor registrere din design? Designregistrering dokumenterer din rett til et bestemt design i et begrenset tidsrom, og du kan lettere hindre at andre utnytter den samme designen. Den kan gi deg et viktig konkurransefortrinn fordi du får eneretten til å utnytte designen kommersielt ved blant annet produksjon, annonsering, salg, bruk og import. En enerett er et av de sterkeste fortrinn du kan ha i et konkurranseutsatt marked!

[KSS]

Advertisements

Framtida i en blyantstrek


Når du skriver med blyant, avsetter du små mengder med grafén, som er grafitt i ett atoms tykkelse. Mange tror det er bly i en blyant, men dette er feil. De fleste blyantkjerner er lagd av grafitt og en miks av leire. Det er en spesielt ren form for kull, i form av små flak av rent karbon. Den tyske geologen Abraham Gottlob Werner kalte stoffet for grafitt, fra det greske ordet graphein, som betyr å skrive. Ordet grafikk har samme opprinnelse. Karbonflakene i grafitt ligger lagvis oppå hverandre, omtrent som papirark i en bunke. Og som det noen ganger kan være vanskelig å få papirark fra hverandre, slik suges flakene av karbon sammen av elektriske krefter mellom molekylene, såkalte Van der Waals-krefter. Disse kreftene er ganske svake. Derfor skaller grafittflakene lett av blyantspissen når vi skriver. Og noen ganger blir det rent tilfeldig satt av små enkeltflak i blyantstreken. Disse små enkeltflakene heter grafén. Dette superstoffet kan brukes til mye forskjellig på grunn av sin evne til å lede strøm og varme, men har lav motstand, slik at varmeutviklingen ikke blir høy. Dette kommer til stor nytte i elektroniske produkter. På grunn av grafén sine helt spesielle elektriske egenskaper, kan grafén gi oss bedre mobilskjermer, raskere datamaskiner, luktdetektorer og mye mer. Framtida ligger faktisk i en blyantstrek.

Les mer om dette her: http://www.forskning.no/artikler/2010/oktober/269253

[KSS]

Hjemmelaget lyskrukke

Denne lyskrukken inneholder en solcelledrevet LED i en glasskrukke. Solcellen lader opp batteriet i dagslys, slik at det lyser når det blir mørkt.

Du behøver:

  • Glasskrukke / hardplast (IKEA?)
  • Solcelledrevent hagelys (Clas Ohlson 49,- for 3 stk:  http://www.clasohlson.no/Product/Product.aspx?id=156152412)
  • Oppladbart batteri (følger med hagelyset)
  • Blu-tack/tape/heftemasse
  • Frostet papir/frostet spray/hvis plastkrukke kan man froste ved å gni med skuresvamp
  • Skrutrekker
  • Tapetkniv/universalkniv

Man tar forsiktig ut innmaten i hagelampen. For å få ut solcellen uten å ødelegge ledninger (så slipper man å lodde de sammen igjen), må den muligens kuttes med en tang/saks og dras av med tenger. Innmaten skal festes i lokket i krukka med blu-tech eller tape. Det frostede papiret festes inni krukka, eller man sprayer «frost» utenpå eller bruker skuresvamp. Lokket skal ikke frostes, for det trengs mest mulig lys til solcellene. En lyssensor slår seg på når det blir mørkt, og da vil krukken lyse.

Steg-for-steg hvordan man kan gjøre dette finnes her:

[KSS]