Miljøaspekter ved smarte tekstiler

Gjenvinning av tekstiler er et miljømessig problem. Det er estimert at over 10 millioner tonn tekstilavfall blir sendt til søppeldynger for å graves ned i jorden hvert år i USA og Europa . Spesielt er klesplagg et problem. For eksempel kan en jakke ha flere lag med forskjellige tekstiler i seg, naturlige og syntetiske.  Å demontere klær for gjenvinning er både tidkrevende og vanskelig. Legger man til elektroniske komponenter, blir det enda vanskeligere å resirkulere, fordi elektronikken bør separeres fra tekstilet før det kastes. I tillegg bidrar man til produksjon av de elektroniske komponentene. Elektronisk avfall er et miljøproblem. Vanligvis er kretskort laget av plast og kobberfolie, kobber kan skape miljøskader, og ofte er plasten behandlet med bromerte flammehemmere (betegnelsen på en gruppe organiske stoffer som kan gi alvorlige helse- og miljøeffekter). Energikilder er som oftes batterier. Vanlige batterier inneholder etsende syrer og stoffer. Små, runde, flate litiumsbatterier er spesielt utsatte for slag, noe som kan medføre eksplosjons- brann- og helsefare. En annen sak ved batterier, er at de er både klumpete og må lades opp eller erstattes når de går tomme. Fremtidens bærbare energikilder bør være fleksible, veie lite og være selvfornyende. Løsninger hvor energi kan samles opp og utnyttes samtidig kan være løsningen på dette. Det forskes mye på dette feltet, innen energi som kommer fra kroppsvarme, mekaniske bevegelser og solenergi. Det kan virke som at man vet at teknologien skal bli mer energibesparende, man vet bare ikke helt når det skal skje.

[KSS]

Reklamer

Dialogseminar Teknologi og design 29.10.10

I oktober ble det holdt et dialogseminar i Teknologi og design knyttet til kompetansemålet etter 10 trinn:  «gjøre rede for elektroniske kommunikasjonssystemer på systemnivå og drøfte samfunnsmessige utfordringer knyttet til bruk av slike». Kompetansemålet om elektroniske kommunikasjonssystemer kom inn i læreplanen i forbindelse med Kunnskapsløftet 06. Eksempler på elektroniske kommunikasjonssystemer er: mobiltelefon, Internett, kredittkort/bankkort, radio, TV, lyskryss, osv. Det er et område i rask utvikling med liten kompetanse blant lærere om hvordan dette kompetansemålet kan implementeres i skolen.

Til seminaret var et bredt spekter av deltakere invitert til å legge fram sitt syn og delta i debatt om hvordan man kan jobbe i skolen for å nå dette kompetansemålet. Hensikten var å etablere et kompetansenettverk knyttet til dette fagområdet og å samle ideer til undervisningsopplegg og aktiviteter. Deltagere av seminaret var blant annet Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen, Nasjonalt senter for matematikk, Naturfagsenteret, Telemuseet, NRK, Teknologirådet, Notam (Norsk senter for teknologi i musikk og kunst) og Høgskolen i Oslo, ved avdelingene EST og LUI.

binære tall

Seminaret førte til samtale og diskusjon om hva elektroniske kommunikasjonssystemer består av, hvor utfordringer og erfaringer innen faget og forslag til måter dette kompetansemålet kan løses på, ble lagt frem. På systemnivå kan man blant annet trekke inn eksempler på hvordan man gjør om et analogt signal til digitalt med det binære tallsystemet (totallsystemet). Jøran Rudi fra Notam forklarte at musikk kan anses som et kommunikasjonssystem, hvor noter kan leses i det binære tallsystemet. På denne måten kan man trekke inn faget musikk også. Det viser at det er mange muligheter for tverrfaglig samarbeid. Det vil opprettes en arbeidsgruppe som skal lage undervisningsopplegg til kompetansemålet, hvor det legges vekt på tverrfaglighet.

Linker:

Musikk: http://www.notam02.no/

Lag digital musikk selv: http://archive.notam02.no/DSP02/

Innføring i musikkens historie, fra mekanisk til digital: http://users.notam02.no/~joranru/MekMusikk/MekMusikk6.html

Matte: http://www.matematikksenteret.no/

Matematikk i T&D: http://www.naturfag.no/_ungdom/artikkel/vis.html?tid=521762

Telemuseet: http://www.telemuseum.no/joomla/

Naturfag: http://www.naturfag.no/artikkel/vis.html?tid=1188632

NRK skole: http://www.nrk.no/skole/

Design: http://www.smarttextiles.se/

[KSS]

Termokrome farger

Termokrome (eng: thermochromic) farger endrer farge som en reaksjon på temperatursvingninger. Ved å øke eller senke temperaturen, vil fargen endre seg fra en farge til en annen, eller fra farge til fargeløs og tilbake. Man kan koble disse fargene til strømledende tråder som bli varme av strøm. Man kan også bruke fargene alene uten elektronikk. Fargene endrer seg da ved hjelp av ytre stimuli som kroppsvarme, lufttemperatur og lignende, man kan også bruke en hårføner eller strykejern. Husker dere t-skjortene på tidlig 90-tall som endret farge? Dette er den samme teknologien, og har ikke endret seg stort siden da. Termokrome farger blir i kunstnerisk sammenheng brukt til å forsterke eller endre uttrykket man vil få frem.

Følgende viser noen aktuelle aktører som har jobbet/ jobber med termokrome  farger.

Termokrome farger, interaksjon og vibrasjonssensor: Linda Worbin og Hanna Landin, Textilhögskolan i Borås, Fabrication bag. Prikkene på veska er trykt med termokrome farger og det er sydd med en stømledende tråd som blir varm når telefonen ringer eller får sms (telefonen må ligge inni veska). En sensor plukker opp disse signalene i veska, og «slår» på strømmen slik at tråden blir varm.  http://www.talk2myshirt.com/blog/archives/1289/comment-page


Foto: Jan Berg

Termokrome farger: Angel Chang. Motedesigner. Map print t-shirt og Helsinki dress. Motivet er trykt med termokrome farger som endrer seg når man tar på trykket, på grunn av kroppsvarme eller hårføner. Her brukes ingen elektronikk, det er materialet selv som er ”smart”. http://www.angelchang.com/

Foto: Amber de Vos

Foto: Dan Lecca

Kjøp fargene her:

http://www.zijdelings.eu/index.html (kjøpes i mindre kvantum, 100 gram ca 120 kr)

http://www.colourchange.com/index.php (må kjøpes i store kvantum,  2 liter ca 1500 kr)

KSS