Animasjon – en illusjon av bevegelse 2

William George Horner utviklet Zoetrope hvor flere kunne se på samme sekvens samtidig og i 1877 tok Emile Renynaud teknikken til nye høyder med Praxinoscope. Han utviklet forstarteren til projektoren som kunne spille opp til 15 minutters sekvenser på et lærret. Se Humorous Phases Of Funny Faces, 1906, Emile Renynaud’s mest kjente film


I dag er standarden på animerte filmer 24 til 30 bilder I sekundet. Variasjonen i bildene gjør at tilskueren oppfatter det som om dukken eller tegningen beveger på seg akkurat som i Phenakistiscope, Zoetrope og Praxinoscope. Sjekk gjerne på YouTube for å se flere eksempler.

Reklamer

Animasjon – en illusjon av bevegelse

Når du ser på TV eller film på kino ser du egentlig på en rekke individuelle bilder som du oppfatter som en sekvens. Det er denne illusjonen som gjør animasjon mulig.

Vi kan se lignende teknikker brukt i gamle leker. For eksempel Thaumatrope (utviklet av Dr John Ayrton Paris, 1825), en pappbit med en fugl på en side, et bur på den andre. Ved hjelp av hyssingen snurres pappen såpass raskt at øyet ikke har tid til å oppfatte begge sider og heller setter dem sammen og på den måten plasserer fuglen innen i buret.



En annen variant av dette prinsippet er Phenakistiscope (oppfunnet av Joseph Plateau 1832). En disk festet på et handtak. Disken har tegninger av same ting i forskjellige stadier. Når disken spinnes ser en for eksempel en mann gå eller en hest løpe. Ved hjelp av Phenakistiscope skapte de de tidligste animasjon snuttene, en illusjon av bevegelse.