Teknologi- og designhistorie – Eiffeltårnet

Et symbol

Eiffeltårnet er blitt til et symbol, for Paris og for Frankrike og er en av de mest berømte severdighetene i Frankrikes hovedstad. I året 2000 ble det installert blitslys og prosjektører, som etterhvert har blitt del av det nattlige Paris. Tårnet har også en meteorologisk stasjon, et luftfyr og radio og-tv antenner.

I første og andre etasje finnes restauranter og på toppen en snackbar. Og hvis man har flaks og god sikt, så kan man se opptil 67 km utover Paris.

Hvert år blir tårnet besøkt av mer enn 5 millioner mennesker og har hatt over 200 millioner besøkende.

Tårnet fikk det navnet, fordi det ble oppkalt etter sin konstruktør, Alexandre Gustave Eiffel. Tårnet skulle stå ferdig til verdensutstillingen i Paris og ble bygget i perioden 1887 til 1889.

Det var opprinnelig ment som et provisorisk byggverk og skulle tas ned, men tårnet fikk stå da det viste seg å være viktig for radio- og telekommunikasjonen i Paris.

Om byggingen:

Over 300 stålarbeidere ble brukt til å sette sammen tårnet som er 300 meter høyt (324 med antennen) og har en totalvekt på 10.000 tonn. Heldigvis døde kun en arbeider under konstruksjonen. Alt sammen kostet ca. 20 mil. Norske kroner.

Den første besøkende var den daværende prinsen av Wales, Edward den 7. som besteg den 10. juni 1889, 1665 trappetrinn.

Eiffeltårnet var verdens høyeste byggverk frem til 1930 da det ble overgått av den 319 meter høye Chrysler - bygningen i New York, som i året 1931 ble overgått av The Empire State bygningen.

Adskillige reproduksjoner finnes som f.eks i :

- Tokyotårnet, Japan. 332 meter høyt og  Tokyos høyeste byggverk

-Blackpooltårnet i England, 158 meter høyt, 3000 tonn stål og 93 tonn støpejern

-Shenzhen, Kina og  Las Vegas, USA og   ved Saltdal videregående skole i Bodø. Laget av elever og her lånt av Kunst og kultursenteret for fremvisning på INOVUS konferansen 2011.

LKD

De nye valgfagene

Det skal innføres nye valgfag i ungdomsskolen fra førstkommende høst.

Om Kunst og Håndverksfagene blir redusert til valgfag, uten egne lokaler, faglærere og nok tid, hva skjer da?

Ivar Johansen (SV) er Bystyremedlem i Oslo og har tanker rundt dette.

http://www.ivarjohansen.no/

BTW

Hva skjer der nede i Bjørvika?

Bjørvika er førstesidestoff i avisene. Stadig vekk. Det fortelles om grunnvann som stiger, om bygg som skygger og stenger, om endrede høyder, bredder, mengder. Om skyhøye kvadratmeterpriser i de nye boligene. Om alt det gamle som må vike for det nye. Det er ikke så rart om mange er opptatt av den voldsomme forandringsprosessen. En prosess det ikke er så lett å følge med i og få innblikk i. Men arkitekter, designere,  kunstnere, ingeniører og entreprenører har vært engasjert i ulike prosjekter i dette arbeidet i åresvis.

Så, hva skjer der nede, egentlig?

I en liten serie av innlegg vil det bli trukket fram og linket til forskjellige relevante prosjekter.  Faggruppers oppgaver, prosesser og resultat.

Temaene vil bla. være  A) Organiserte kunstprosjekter, B) Kunst – hva skjer under overflate, C)Designoppdrag -overordnede grep og detaljerte løsninger, D)Arkitekturen, E)Teknologiske krumspring, F)Landskapsbearbeiding – vei, gangbane, park,  G)materialvalg – glass, stål, betong, tegl, gress, tre. I uordnet rekkefølge.

Akkurat nå er det få steder i Norge det skjer så mye for våre fagområder som her. Nye ideer blir unnfanget, faggrupper samles, brainstorming og ideutvikling utføres og produkter og resultater skapes. For oss som er opptatt av TEKNOLOGI og DESIGN bør det være mye spennende å følge med på. Sett i fugleperspektiv. Sett fra en kontorpult i 5 etg. Eller sett fra en gjenglemt blomstereng.

Som i kunstprosjektet til Hanne Ekkern og Kenneth Alme.

3. februar åpnet de en utstilling i Galleri BOA i Rådhusgaten 19. Kunstnerne har tatt for seg en 5 meter bred og 60 meter lang uberørt stripe “vill” blomstereng. Fra Operaen og østover ligger denne stripen land som har blitt til av seg selv. Biologer hevder det er et spesielt unikt og rikt artsmangfold nettopp her.  Hva annet kan den gi oss?

Sjekk ut denne nettsiden.

Galleri BOA,    www.boakunst.no

BTW

OL- fakkelen

OL- fakkelen. Foto: Tina Tvedt

Lillehammer 1994. Alle holder pusten. Den offisielle olympiske ilden hadde reist mange tusen kilometer fra Olympia i Athen til Lillehammer, og nå skulle hopperen Gruben sette utfor hoppbakken. Bare to dager før hadde Fidjestøl falt i bakken.  Tenning av den olympiske ilden har siden den første fakkelstafetten i Berlin 1936 vært blant de mest spektakulære øyeblikkene i åpningssermoniene.

Mange var spent: klarer han å stå eller vil også Gruben falle? De som stod bak utviklingen av fakkelen var også spente på om fakkelen ville holde seg brennende i omtrent 100 kilometer i timen? Eller ville den slukke? Det var et magisk øyeblikk og det gikk bra. Den olympiske ild hadde nok en gang nådd sitt mål og de olympiske leker kunne begynne.

Historien bak utviklingen av Ol-fakkelen til Lillehammer OL viser et utfordrende oppdrag. Denne historien ble fortalt i Dagbladet 1996. Kravet til fakkelen var spesifisert at den skulle kunne brenne i en vindstyrke på opp til 70 km i timen. Andre krav var i forhold til vekt, brenntid og utforming av fakkelen. Den skulle også kunne brenne som en fane.  Dette satte store krav til utforming av fakkelen og til den pyrotekniske løsningen. Det ble eksperimentert med ulike brennstoff og avansert teknologi. Den fakkelen som ble utviklet av Kahrs arkitekter og som vant design konkurransen var et produkt hvor teknologi og design smeltet sammen til et produkt av ypperste klasse.

---

[LKD]

RIKS, den kjente og kanskje glemte telefonkiosken

Noen steder i Norge finnes det forsatt noen Røde fine telefonkiosker. Noen ser på disse med gode minner, mens andre igjen med litt forundring. Det kommer ann på hvor gammel du er og om du selv måtte tråkke gatelangs for å få ringt til noen. Ikke helt som i dag hvor telefonene er med oss overalt og ikke lengre bare er et redskap for å «tale» med noen. Det var nemlig det telfonkioskene het i begynnelsen; «talebokser».

Denne telefonkiosken står utenfor Henie Onstadsenteret på Høvikodden. Den er fredet slik de andre røde telefonkiosken er siden 2007.

[LKD]

SKULPTURBIENNALE 2011- MENNESKE OG MASKIN

Årets skulpturbiennale vises i Vigeland-museet frem til 5. februar 2012. Temaet for biennalen er Menneske og maskin.

Menneske og maskin er en aktuell problemstilling for en rekke norske billedkunstnere, både blant den nye generasjonen og de mer etablerte.

Biennalens 29 deltakere speiler denne bredden. De utvalgte verkene har referanser til industri, science fiction, informasjonsteknologi og tekniske oppfinnelser gjennom tidene. En særlig utfordring har vært å formidle verkene ved å fokusere på …forbindelsen mellom kunstneriske og industrielle prosesser.

Kunsthistorien har mange eksempler som belyser forholdet mellom mennesket og maskinene. Særlig tydelig i dagens kunstbilde er arven fra futurismen tidlig på 1900-tallet. Futuristene begynte å ta i bruk elementer fra industrien. Maskinene dukket opp i nye sammenhenger, uten sin opprinnelige nytteverdi og med fokus på formale, estetiske og tematiske kvaliteter. Parallelt med futurismen oppstod kinetisk (bevegelig) skulptur, som dreier seg om hvordan mekaniske konstruksjoner kan generere uventede bevegelser, ofte kombinert med lyd.

I dag ser vi en fornyet oppmerksomhet rundt disse modernistiske retningene. I tillegg har samtidskunsten opprettet forbindelser til biologisk forskning, informasjonsteknologi og det postindustrielle miljøet. Norsk skulpturbiennale 2011 viser hvordan 29 kunstnere har valgt å belyse disse sammenhengene. 

( Kurator Daniel Østvold sin tekst, hentet fra http://www.skulpturbiennale.no/ )

Vigeland-museet

AKA

Oppgave i teknologi og design: Design et kommunikasjonsprodukt

I november 2011 holdt 3 HiOA-ansatte et undervisningsopplegg i Teknologi og design for 9. klasse på Alværn ungdomsskole.  Utgangspunktet var i kompetansemålene etter 10. trinn: “Gjør rede for elektroniske kommunikasjonssystemer på systemnivå og drøft samfunnsmessige utfordringer knyttet til bruk av slike” og “Ut fra kravspesifikasjoner utvikle produkter som gjør bruk av elektronikk, evaluere designprosessen og vurdere  produktenes funksjonalitet og brukervennlighet”.

Elevene designet sitt eget kommunikasjonsprodukt som skulle presenteres i en brosjyre. I opplegget  inngikk flere kompetansemål i både naturfag og kunst og håndverk. Innholdet var blant annet: nettverk, elektroniske kommunikasjonssystemer, samfunnsmessige konsekvenser, idéutviklingsprosess, formanalyse, tegning i  billedbehandlingsprogrammet Gimp. Elevene kom fra til mange spennende produkter. Hva med en telefon som er både en linjal, har wifi, kalkulator og kan spille musikk? Eller en hjelm med innebygde sensorer og GPS, slik at du kan kommunisere med andre i skibakken uten å ta av hjelmen?

Noen bilder fra prosessen:

Skisse av en bærbar prosjektor-pc, med 3G og Bluetooth - for travle forretningsmennesker.

Elevene tegner i Gimp

Elevene lagde brosjyrer i en PP-mal med 2 sider

Elevene lagde brosjyrer i en PP-mal med 2 sider. Dette var en iPhone 4 med innebygd parfymefunksjon.

Tegning i Gimp. Denne telefonen hadde utforming i forholdt til dine fingre

Brosjyre med nettverkstegning og sponsorlogoer.

Produktet heter iCrumb og aktiviserer ulike funksjoner ved trykkekoder. Du kan ringe, høre på musikk, konfigurere egne koder, laste ned gadgets.

 [KSS]

Bevegelige objekter- workshop på HiOA nov.2011

I november 2011 var det igjen tid for en workshop med tema Bevegelige objekter ved institutt for estetiske fag, Evu. Dette var et tilbud for studenter ved studiet Nettbasert Kunst og håndverk II- Design.

Studentene utforsket ulike mekaniske innretninger før de satte i gang utviklingen av sitt produkt. Dette var en åpen/fri oppgave, det eneste kriteriet var at det skulle bli et bevegelig objekt. Her er noen resultater fra denne workshopen:

 

 

AKA

Julegaveverksted – lage touchscreen-vante

Har  du touchscreentelefon eller har du venner eller familie som har det? Da har du kanskje oppdaget at skjermen på telefonen ikke reagerer når du har på vanter/votter?

Klikk på bildet under og se video av hvordan du kan lage din egen touchscreen-vante!

[KSS]

Klær som varmer

Varmesokker med strømførende tråd og batterier

Disse sokkene fåes nå på rekvisisjon fra lege og er et helsefremmende produkt for mange som har problemer med kalde og vonde ben. Sokkene kan du bestille hos Minitech.

WarmX lager også varme, smarte tekstiler, hvor de integrerer elektronikk i undertøy. De har innvevde varmesoner i undertøyet, og du kan få både t-skjorter, gensere og tights. Varmesonene er av sølv, som både leder strøm, kan bli varmt og er bakteriehemmende og dermed vil minske lukt fra føttene. Strømtilførselen kontolleres av en mini-power-controller. Du kan vaske tekstilet ved å ta av stømboksen.

Foto: www.warmx.de