De nye valgfagene

Det skal innføres nye valgfag i ungdomsskolen fra førstkommende høst.

Om Kunst og Håndverksfagene blir redusert til valgfag, uten egne lokaler, faglærere og nok tid, hva skjer da?

Ivar Johansen (SV) er Bystyremedlem i Oslo og har tanker rundt dette.

http://www.ivarjohansen.no/

BTW

Hva skjer der nede i Bjørvika?

Bjørvika er førstesidestoff i avisene. Stadig vekk. Det fortelles om grunnvann som stiger, om bygg som skygger og stenger, om endrede høyder, bredder, mengder. Om skyhøye kvadratmeterpriser i de nye boligene. Om alt det gamle som må vike for det nye. Det er ikke så rart om mange er opptatt av den voldsomme forandringsprosessen. En prosess det ikke er så lett å følge med i og få innblikk i. Men arkitekter, designere,  kunstnere, ingeniører og entreprenører har vært engasjert i ulike prosjekter i dette arbeidet i åresvis.

Så, hva skjer der nede, egentlig?

I en liten serie av innlegg vil det bli trukket fram og linket til forskjellige relevante prosjekter.  Faggruppers oppgaver, prosesser og resultat.

Temaene vil bla. være  A) Organiserte kunstprosjekter, B) Kunst – hva skjer under overflate, C)Designoppdrag -overordnede grep og detaljerte løsninger, D)Arkitekturen, E)Teknologiske krumspring, F)Landskapsbearbeiding – vei, gangbane, park,  G)materialvalg – glass, stål, betong, tegl, gress, tre. I uordnet rekkefølge.

Akkurat nå er det få steder i Norge det skjer så mye for våre fagområder som her. Nye ideer blir unnfanget, faggrupper samles, brainstorming og ideutvikling utføres og produkter og resultater skapes. For oss som er opptatt av TEKNOLOGI og DESIGN bør det være mye spennende å følge med på. Sett i fugleperspektiv. Sett fra en kontorpult i 5 etg. Eller sett fra en gjenglemt blomstereng.

Som i kunstprosjektet til Hanne Ekkern og Kenneth Alme.

3. februar åpnet de en utstilling i Galleri BOA i Rådhusgaten 19. Kunstnerne har tatt for seg en 5 meter bred og 60 meter lang uberørt stripe “vill” blomstereng. Fra Operaen og østover ligger denne stripen land som har blitt til av seg selv. Biologer hevder det er et spesielt unikt og rikt artsmangfold nettopp her.  Hva annet kan den gi oss?

Sjekk ut denne nettsiden.

Galleri BOA,    www.boakunst.no

BTW

OL- fakkelen

OL- fakkelen. Foto: Tina Tvedt

Lillehammer 1994. Alle holder pusten. Den offisielle olympiske ilden hadde reist mange tusen kilometer fra Olympia i Athen til Lillehammer, og nå skulle hopperen Gruben sette utfor hoppbakken. Bare to dager før hadde Fidjestøl falt i bakken.  Tenning av den olympiske ilden har siden den første fakkelstafetten i Berlin 1936 vært blant de mest spektakulære øyeblikkene i åpningssermoniene.

Mange var spent: klarer han å stå eller vil også Gruben falle? De som stod bak utviklingen av fakkelen var også spente på om fakkelen ville holde seg brennende i omtrent 100 kilometer i timen? Eller ville den slukke? Det var et magisk øyeblikk og det gikk bra. Den olympiske ild hadde nok en gang nådd sitt mål og de olympiske leker kunne begynne.

Historien bak utviklingen av Ol-fakkelen til Lillehammer OL viser et utfordrende oppdrag. Denne historien ble fortalt i Dagbladet 1996. Kravet til fakkelen var spesifisert at den skulle kunne brenne i en vindstyrke på opp til 70 km i timen. Andre krav var i forhold til vekt, brenntid og utforming av fakkelen. Den skulle også kunne brenne som en fane.  Dette satte store krav til utforming av fakkelen og til den pyrotekniske løsningen. Det ble eksperimentert med ulike brennstoff og avansert teknologi. Den fakkelen som ble utviklet av Kahrs arkitekter og som vant design konkurransen var et produkt hvor teknologi og design smeltet sammen til et produkt av ypperste klasse.

---

[LKD]

RIKS, den kjente og kanskje glemte telefonkiosken

Noen steder i Norge finnes det forsatt noen Røde fine telefonkiosker. Noen ser på disse med gode minner, mens andre igjen med litt forundring. Det kommer ann på hvor gammel du er og om du selv måtte tråkke gatelangs for å få ringt til noen. Ikke helt som i dag hvor telefonene er med oss overalt og ikke lengre bare er et redskap for å «tale» med noen. Det var nemlig det telfonkioskene het i begynnelsen; «talebokser».

Denne telefonkiosken står utenfor Henie Onstadsenteret på Høvikodden. Den er fredet slik de andre røde telefonkiosken er siden 2007.

[LKD]

SKULPTURBIENNALE 2011- MENNESKE OG MASKIN

Årets skulpturbiennale vises i Vigeland-museet frem til 5. februar 2012. Temaet for biennalen er Menneske og maskin.

Menneske og maskin er en aktuell problemstilling for en rekke norske billedkunstnere, både blant den nye generasjonen og de mer etablerte.

Biennalens 29 deltakere speiler denne bredden. De utvalgte verkene har referanser til industri, science fiction, informasjonsteknologi og tekniske oppfinnelser gjennom tidene. En særlig utfordring har vært å formidle verkene ved å fokusere på …forbindelsen mellom kunstneriske og industrielle prosesser.

Kunsthistorien har mange eksempler som belyser forholdet mellom mennesket og maskinene. Særlig tydelig i dagens kunstbilde er arven fra futurismen tidlig på 1900-tallet. Futuristene begynte å ta i bruk elementer fra industrien. Maskinene dukket opp i nye sammenhenger, uten sin opprinnelige nytteverdi og med fokus på formale, estetiske og tematiske kvaliteter. Parallelt med futurismen oppstod kinetisk (bevegelig) skulptur, som dreier seg om hvordan mekaniske konstruksjoner kan generere uventede bevegelser, ofte kombinert med lyd.

I dag ser vi en fornyet oppmerksomhet rundt disse modernistiske retningene. I tillegg har samtidskunsten opprettet forbindelser til biologisk forskning, informasjonsteknologi og det postindustrielle miljøet. Norsk skulpturbiennale 2011 viser hvordan 29 kunstnere har valgt å belyse disse sammenhengene. 

( Kurator Daniel Østvold sin tekst, hentet fra http://www.skulpturbiennale.no/ )

Vigeland-museet

AKA

Oppgave i teknologi og design: Design et kommunikasjonsprodukt

I november 2011 holdt 3 HiOA-ansatte et undervisningsopplegg i Teknologi og design for 9. klasse på Alværn ungdomsskole.  Utgangspunktet var i kompetansemålene etter 10. trinn: “Gjør rede for elektroniske kommunikasjonssystemer på systemnivå og drøft samfunnsmessige utfordringer knyttet til bruk av slike” og “Ut fra kravspesifikasjoner utvikle produkter som gjør bruk av elektronikk, evaluere designprosessen og vurdere  produktenes funksjonalitet og brukervennlighet”.

Elevene designet sitt eget kommunikasjonsprodukt som skulle presenteres i en brosjyre. I opplegget  inngikk flere kompetansemål i både naturfag og kunst og håndverk. Innholdet var blant annet: nettverk, elektroniske kommunikasjonssystemer, samfunnsmessige konsekvenser, idéutviklingsprosess, formanalyse, tegning i  billedbehandlingsprogrammet Gimp. Elevene kom fra til mange spennende produkter. Hva med en telefon som er både en linjal, har wifi, kalkulator og kan spille musikk? Eller en hjelm med innebygde sensorer og GPS, slik at du kan kommunisere med andre i skibakken uten å ta av hjelmen?

Noen bilder fra prosessen:

Skisse av en bærbar prosjektor-pc, med 3G og Bluetooth - for travle forretningsmennesker.

Elevene tegner i Gimp

Elevene lagde brosjyrer i en PP-mal med 2 sider

Elevene lagde brosjyrer i en PP-mal med 2 sider. Dette var en iPhone 4 med innebygd parfymefunksjon.

Tegning i Gimp. Denne telefonen hadde utforming i forholdt til dine fingre

Brosjyre med nettverkstegning og sponsorlogoer.

Produktet heter iCrumb og aktiviserer ulike funksjoner ved trykkekoder. Du kan ringe, høre på musikk, konfigurere egne koder, laste ned gadgets.

 [KSS]

Bevegelige objekter- workshop på HiOA nov.2011

I november 2011 var det igjen tid for en workshop med tema Bevegelige objekter ved institutt for estetiske fag, Evu. Dette var et tilbud for studenter ved studiet Nettbasert Kunst og håndverk II- Design.

Studentene utforsket ulike mekaniske innretninger før de satte i gang utviklingen av sitt produkt. Dette var en åpen/fri oppgave, det eneste kriteriet var at det skulle bli et bevegelig objekt. Her er noen resultater fra denne workshopen:

 

 

AKA

Julegaveverksted – lage touchscreen-vante

Har  du touchscreentelefon eller har du venner eller familie som har det? Da har du kanskje oppdaget at skjermen på telefonen ikke reagerer når du har på vanter/votter?

Klikk på bildet under og se video av hvordan du kan lage din egen touchscreen-vante!

[KSS]

Klær som varmer

Varmesokker med strømførende tråd og batterier

Disse sokkene fåes nå på rekvisisjon fra lege og er et helsefremmende produkt for mange som har problemer med kalde og vonde ben. Sokkene kan du bestille hos Minitech.

WarmX lager også varme, smarte tekstiler, hvor de integrerer elektronikk i undertøy. De har innvevde varmesoner i undertøyet, og du kan få både t-skjorter, gensere og tights. Varmesonene er av sølv, som både leder strøm, kan bli varmt og er bakteriehemmende og dermed vil minske lukt fra føttene. Strømtilførselen kontolleres av en mini-power-controller. Du kan vaske tekstilet ved å ta av stømboksen.

Foto: www.warmx.de

Design på Naturfagkonferansen 20. – 21. oktober

Foto: epSos.de, funnet på Flickr

Den årlige Naturfagkonferansen ble denne gang arrangert på Universitetet i Oslo. Konferansen er en stor inspirasjonskonferanse med aktuelle plenumsforedrag og parallelle sesjoner beregnet på alle trinn fra barnetrinn til videregående skole. Jeg var så heldig at jeg fikk være med og holde foredrag i forbindelse med kompetansemålet i Teknologi og design etter 10. trinn: “gjør rede for elektroniske kommunikasjonssystemer på systemnivå og drøft samfunnsmessige utfordringer knyttet til bruk av slike” . Dette er et kompetansemål som gjerne har blitt litt oversett, mye på grunn av liten kompetanse på området og  man ikke skjønner helt hva det innebærer.

Liv Oddrun Voll fra Institutt for lærerutdanningen (LUI), naturfag, snakket om hva elektroniske kommunikasjonssystemer er, digitalisering, binære tall og nettverk, mens jeg, fra Institutt for estetiske fag, snakket for vårt fagfelt; om hvordan design kan komme inn i denne sammenhengen.

Innfallsvinkelen var å benytte oss av et kompetansemål til i Teknologi og design: “ut fra kravspesifikasjoner utvikle produkter som gjør bruk av elektronikk, evaluere designprossessen og vurdere produktenes funksjonalitet og brukervennlighet”. Med disse to kompetansemålene kom vi fram til et mulig undervisningsopplegg hvor elevene skal designe sin egen kommunikasjons”dings”. Vi valgte “dings” for at man ikke skal låse seg til et allerede eksisterende produkt, for eksempel telefon.

Her er det naturlig for kunst og håndverk å komme inn under designprosesser, funksjonalitet og brukervennlighet. Elevene må på forhånd lære om designprosesser og prosessens flere stadier: idémyldring, skisser, arbeidstegninger, frem til ferdigstillelse av protptyp/modell/produkt. Hva har vekt, størrelse, knapper osv å si for funksjonaliteten og brukervennligheten? I en designprosess jobber man gjerne i en spiral, hvor man henter ny kunnskap for hver gang man kommer videre, og til slutt vil man komme fram til et enda bedre utgangspunkt enn man hadde i begynnelsen.

I kunst og håndverk er det flere kompetansemål som berøres i denne oppgaven. Under kompetansemålene er det viktig å konkretisere hva det er elevene skal sitte igjen med og hvorfor, ved å lage lokale læringsmål. I tillegg er det viktig å ha gode vurderingskriterier, med konkret presisering av både lav, middel og høy måloppnåelse. Vurderingkriteriene skal elevene kjenne til før man setter igang med prosjektet.

Vi vil i uke 45 prøve ut noe av dette opplegget på Alværn ungdomsskole på Nesodden. Nytt innlegg om dette med mer konkret beskrivelse av prosjektet kommer snart!

[KSS]